Glade Jul 2006

Da er jula snart over for i år også....

Det har vært noen finfine dager!! En liten kavalkade kommer her...:

Vi reiste opp til Åseral lille julaften for å feire jul der. Faktisk første gang i mitt liv at jeg våkner opp ett annet sted enn Kvarstein på julaften. Men jeg gjorde jo stort sett de samme tingene, stod opp til Askepott og spiste godteriet som lå i sokken, og var i kirka....

Det var 13. gang i livet at jeg feira selve julaften i Åseral, så sånn sett var det som det skulle være. Veldig koselig kveld, med helt PERFEKT ribbe!

Det ble rett og slett Green Christmas i Åseral i år.... Gikk jo greit det og....
En stolt sønn og en fotogen mor :-)
Brødrene Aas (Tor Ottar, meg og Øystein).
Akkurat sånn lager man ei perfekt ribbe...

Første juledag bestod stort sett av ett kirkebesøk og bursdagsfeiring. Tytta (tanta mi i Åseral) har bursdag 1. juledag, og derfor er vi alltid på besøk der. På menyen stod det kalkun, noe som selvsagt falt i smak :-)

Andre juledag var det igjen klart for kalkun, denne gang hos Tante på Kvarstein. Kaffebeøk hos Bestemor på kvelden gjorde at også den dagen ble god!

I dag har vi hatt familieselskap her i huset, med stort sett hele Aas-klanen på besøk. Ett av julas største høydepunkt, kjempegøy å treffe fettere og kusiner, tanter og onkler, som man stort sett ikke har muligheten til å se så mye til ellers i året. Mammas koldtbord med kylling og karbonader og x-antall salater slo som vanlig også meget godt an!

Ny fotballblog

Jeg tør påstå at jeg er over gjennomsnittet interessert i fotball. Jeg har også alltid gått med en drøm inni meg om å bli journalist. Selvfølgelig aller helst fotballjournalist.

For å få utløp for denne drømmen har jeg derfor bestemt meg for å opprette en aldri så liten fotballblog. Du finner den på midtbanen.blogspot.com. Her vil du finne mer eller mindre interessante artikler som har med fotball å gjøre. Hvor ofte den vil bli oppdatert er foreløpig uvisst, men den er nå iallefall på beina.

Den nye sjefen

Her er den nye lederen for barne- og ungdomsarbeidet i NLM:

Et godt valg, ikke minst når man tenker på at mannen har erfaring som Barne- og ungdomssekretær i Agder :-)

Bedre enn det kan det neppe bli!

Oss kristne - sett utenfra

Jeg syns det kan være spennende å høre litt om hva andre syns om mine meninger. Det er jo blitt sånn at nordmenn flest ikke regner seg som kristne. Konservativ kristendom er kanskje noe av det som blir mest latterliggjort og foraktet i de politisk korrekte miljøer.

Jeg fikk et tips om denne artikkelen i A-magasinet. Interessant å lese hvordan en som regner seg som ateist opplevde en sommer på "Jesuscamping".

God helg

Det har gått litt trått på oddioddi den siste uka, men her skal dere iallfall få noen gode grunner for at denne helga har vært bra:

Fredag:
Juleavsluttning med jobben. Ikke det villeste julebordet i kongeriket, men meget god mat, hyggelige folk og god stemning. Det ble rett og slett bedre enn forventet. Og heldigvis slo underholdninga til meg og Gunnar an!

Lørdag:
Sove lenge. Vintersport på TV. Se Liverpool rundspille Fulham i 90 minutter. 4-0!
Grøtfest i Misjonshuset med MUF. En meget hyggelig kveld. Nachspiel hos Unni. Gutta KNUSTE jentene i Alias :-)

Søndag:
Sove lenge. Vintersport på TV. Julesangmøte i Kvarsteinhallen.
Og når Kvarsteins høvding, Bernt Kvarstein, presenterte kveldens siste innslag: "Og nå kveldens høydepunkt; Kvarstein Sangbrødre".

Og nå er det ikke lenger Cash, Keane eller U2 det går i i bilen. Maria Arredondo har inntatt Elna med Min Jul. Slett ikke feil!

Til slutt: Etter at dagens nellik er tatt ut av appelsinen er det bare fjorten igjen. To uker igjen til jul!

Blogging Queen has retired

For ett år siden var hun heitere enn noen andre på bloggmarkedet. Ingen skrev livligere, morsommere, dypere eller mer inspirerende. Det var en naturlig del av dagsrytmen, som frokosten og ettermiddagskaffen. Nå er det slutt. Redaksjonen i hannahanna.blogspirit.com ser nå ut til å mene at nok er nok. Manglende inspirasjon ser ut til å være hovedårsaken til dette tragiske utfallet.

Vi ser tilbake på det som var, og er takknemlige for alt hannahanna fikk være for så mange.

Is this the man?

Tidenes mestvinnende engelske fotballklubb er sannsynligvis i ferd med å skifte eier. Sjeik Mohammed bin Rashid al-Maktoum, verdens 5. rikeste mann, skal være nære ved å overta Liverpool FC. I så fall vil tre lange år med jakt etter en ny investor være over.

Emiren av Dubai, som også er visepresident og statsminister i De Forente Arabiske Emirater, skal være god for omtrent 88 milliarder kroner, og burde dermed ha alle muligheter til å danne et godt fundament for klubbens økonomiske fremtid. Det sies at han i første omgang vil slette klubbens gjeld ca 1 milliard kroner og finansiere klubbens nye stadion i Stanley park, noe som er ventet å koste i overkant av 2 milliarder kroner. Han vil i tillegg overta mesteparten av aksjene i klubben, noe som er anslått å ville koste mellom 1,5 og 2 milliarder kroner.

Så er spørsmålet om dette er det beste for klubben Liverpool. Det gjenstår foreløpig å se. Forhåpentligvis slipper vi unna tilstandene som råder hos Chelski, der det meste av det som noen gang måtte vært der av sjel i klubben synes å være blåst langt inn i Sibir. Sjeiken skal alltid ha vært en Liverpoolsupporter, og skal visstnok være veldig klar over klubbens spesielle historie og atmosfære. Forhåpentligvis stemmer det, og forhåpentligvis viser han seg å være i stand til å ta vare på det også i fremtiden.

You'll Never Walk Alone

Har du seks minutter ledig?

Hvis du kjeder deg litt, og har lyst på særdeles god underholdning, bør du sjekke ut det her!!

Et lite hint:

Nr. 1

Jeg er fasinert. Og jeg har falt pladask. For tiden er det ingen tvil. Seinfeld er så til de grader det beste programmet som går på norsk TV for tiden. For et konsept!

Den gjengen er bare fantastisk sammensatt. Kramer og George, to ytterpunkter på skalaen over galskap. Hva er det som har gjort Kramer til den han er? Er det oppvektsten? Miljøet? Er det genetisk? Isåfall, hvordan er et familieselskap der i gården? Og så er det temperemantet til George. Har du noen gang sett ei kortere lunte? Hva er det han ikke blir provosert av!?

Og når man er inne på galskap, Newman er jo Mr.Craziness! Større taper enn det skal man lete lenge etter :-)

Jerry og Elaine, de to "normale" oppi det hele. Hvordan går det an å være så kynisk og selvopptatt!!??

Noe av det geniale er at de hele tiden tar sider ved samfunnet vårt på kornet. Man kjenner seg igjen av så mange av de situasjonene som oppstår. Og da kan man jo spør seg, hvordan i alle dager er verden blitt så gal at dette er dens speilbilde??

Jeg vil til slutt rette en stor takk til TV3, som gir meg min daglige dose av dette fantastiske programmet. Men en liten bønn må med, er det mulig å flytte det frem en time? Det er jo umulig å i det hele tatt tenke på å komme i seng før klokka ett når dere begynner programmet så seint!

Du går aldri aleine

When you walk through a storm
Hold your head up high
And don't be afraid of the dark
At the end of the storm
Is a golden sky
And the sweet silver song of a lark

Walk on through the wind
Walk on through the rain
Tho' your dreams be tossed and blown
Walk on, walk on
With hope in your heart
And you'll never walk alone
YOU'LL NEVER WALK ALONE

Gjenopprettede relasjoner

Noen av bloggens lesere har muligens vært en smule bekymret for min tilstand den siste tiden, etter at jeg avslørte at Husstyret hadde henvendt seg skriftlig med ganske krasse antydninger om at det var på tide å ta gangvasken på alvor.

Vel, jeg har i den anledning en gledelig nyhet å dele med dere. På lørdag var det dugnad i blokka - på tide å rake opp løvet som dekker plenen utenfor. Jeg innrømmer at jeg var en smule skeptisk på forhånd, ville beboerne fordømme meg, fryse meg ute?

Det viste seg at jeg var den eneste under 70 som stilte opp, så der gikk jeg og raka løv sammen med fire godt pensjonerte naboer, mens ukvemsord haglet over ungdommen nå til dags, som ikke gidder å stille opp på noen fellesting, mens de halvdøde må gå rundt og rake og rake, og med den times lange økta forkorte livet sitt med fire måneder.

Men jeg derimot kom utav det i et meget godt lys, jeg tror faktisk at mangelen på gangvasker er glemt for en liten stund... Og formannen antydet faktisk at jeg muligens ville slippe unna neste dugnad :-)

11 timer

I natt sov jeg for andre gang den siste uken 11 timer... Det er ganske mye, til og med for meg... Kjenner på kroppen at det nok kommer til å bli nesten like mange timer i natt også... Det er digg å sove, iallfall når man er trøtt...

Sov godt :-)

Gleder og skuffelser

Livet byr på opp- og nedturer. Ofte side om side. Dagen i dag et typisk eksempel på det.

Begynner med det negative. Jeg hadde bursdag, og absolutt ingen huska det. INGEN!!
Det er jo klart at man kan bli lei seg av ganske mye mindre. Ikke ett brev, ikke en telefon, ikke engang en skarve SMS.
Hvor er vennene? Hvor er familien? Hvor er arbeidsgiveren?
Det er tross alt ikke hver dag man blir 22 og ett halvt år, og litt oppmerksomhet burde man kunne forlange.

Så det positive.
Øystein Eklund har vært på besøk! Ja, det er sannelig ikke hver dag man er så heldig lenger at man får se denne fasinerende karen. I seks år har Eklunds nærvær vært hverdagskost, og det er først når man da er adskilt over en lengre periode at man merker at det er noe som er borte.
På søndag fikk jeg melding om at det sannsynligvis ikke ble noe besøk, men i dag morges klokka åtte ringte han, og spurte om det var greit at han kom med toget halv fire. Selvsagt var det det!

Det har blitt en super ettermiddag og kveld med den gode drøsen. Latteren sitter løst, og det har blitt noen herlige tilbakeblikk på det som ligger bak. Gunnar har også vært her, og det har rett og slett vært en konge kveld. Et lite minus er at han skal ta toget som går halv seks i morgen tidlig (nei, jeg tuller faktisk ikke. Øystein Eklund skal ta ett tog som går halv seks). Det betyr at jeg må stå opp om tre og en halv time for å kjøre han til stasjonen... Om det er verdt det? Uten tvil, ja!

King of the road

Å påstå at jeg er konge på vegen enda, det ville å være overdrive vel mye. Men jeg kan iallfall påstå å ha tatt det første, lille, steget. I dag satt jeg for andre gang i mitt liv bak rattet i en lastebil og kjørte. Det ble noen flashback tilbake til den ganga jeg var 16, og akkurat hadde fått lov til å kjøre bil på hovedvegen. Litt problemer med giringa, og lettere stressa i de store rundkjøringene. Men at det er stas, det er det ingen som helst tvil om.

Pappa er jo lastebilsjåfør, og i tillegg har Tor Ottar (storebror) lappen. Når nå Øystein, lillebror, har satt dato for oppkjøringa si, så må jeg jo innrømme at jeg kjenner det litt på kroppen. Nå må jeg også komme i gang. Målet er å iallfall ha kommet i mål når sommeren nærmer seg, men om jeg når det, og blir en ekte King of the road, det gjenstår enda å se.
PS: Olaf Aas A/S kjører selvsagt Scania.

Forsanger

Å påstå at jeg er en gullstupe ville være en temmelig drøy overdrivelse, ja faktisk en klar løgn. Om jeg kunne fritt kunne valgt meg selv en egenskap, ville jeg valgt sangstemme.

Jeg har en film hjemme med video fra barneskolen. 7 staute karer i 2.klasse (husker ikke årstrinnet...) gauler ut på La oss gå like til Betlehem. Syvstemt. Fantastisk!!

Vårkveld på Kvarstein. 5.klasse synger. En mikrofon over koret. Gjett hvem som står og gauler ut rett under den og blir det store samtaleemnet etterpå...?? Joda, stemmer det...

10.klasse på ungdomsskolen. Praktisk prøve i musikk. Inn å spille gitar og synge solo for læreren. Jeg prøvde meg på Ei hand å holde i... Nydelig sang... Egentlig... Etter første linja stopper læreren meg. Kan du ikke bedre enn det så får du kutte ut sangen å bare spille gitar... Hun tvingte meg opp i et forsøk på fasett... Kan umulig ha hørt så mye bedre ut. Heldigvis var vanskelighetsgraden forholdsvis høy på gitaren, så jeg fikk 5-.

Hvorfor nevner jeg disse noe famøse episodene fra mitt liv. Jo, for i går fikk jeg virkelig se mangfoldet i den tjenesten jeg har gått inn i. Jeg skulle ha ett møte på Vigeland i Lindesnes, ett møte der jeg visstnok skulle gjøre alt. Jeg åpna, talte, og hadde det musikalske ansvaret. Det var elleve andre på møtet. Ser man bort i fra ekteparet på 55 som var det ungdommelige alibi, så må gjennomsnittsalderen kunne sies å være noe høy. Her skulle altså jeg stemme i allsangen, og helst dra den trygt i havn.

Jeg hørte tydelig ganske så mange ganger underveis at her bomma du grovt Odd Inge. Men hva gjør vel egentlig det? Vi begynte med "Kor stort min Gud at eg ditt barn får vera, og kvila i din frie nådepakt". Da gjør det ikke noe om C'en av og til blir en G, og om sangen går både i dur og moll samtidig.

Det ble et godt møte. For Jesus var der. Og jeg følte faktisk at siste sangen, Takk at du tok mine byrder, gikk sånn tålig bra...
Illustrasjonsfoto: Dagen Arkiv

Æg hætte Håvard Oltedal å kjæme frå Ogna på Jææren

Utfra overskriften skulle man kanskje tro at dette er et ditsjeinnlegg... Det kunne det lett vært... Det er gøy å ditsje Håvard!! Men det er det altså ikke...

Kom over dette intervjuet av han på nlm.no/fjordane. Jeg syns det var bra, og vil med dette offentlig uttrykke at jeg har meget stor respekt for valget du og Gudrun har tatt Håvard. Det er utrolig bra at det er noen som tenker som dere, og flytter til steder der det nesten er ingen som kjenner Jesus.

Husk på denne fantastiske familien når du ber!!

Dobbeltrom

Å bo på dobbeltrom kan være en byrde. Hvis man ender opp med feil folk.

Men det kan også være en glede. En stor glede. Sånn som i helga.

Da hadde jeg gleden av å igjen dele rom med Geir Henning, denne fantastiske karen fra Godøya, som spaserer rundt på kloden vår med en aura av positivitet og godhet rundt seg.

Jeg har etterhvert innsett at jeg kanskje ikke har Sørlandets fresheste morratryne. En uforskammet sunnmøring påstod i sommer at han faktisk nesten ikke hadde sett verre. Derfor er jeg så utrolig glad for at jeg kjenner Geir Henning. Under fjorårets Vision, da vi også delte rom, presenterte han meg for det som uten tvil er det trøtteste trynet jeg noen gang har sett. Jeg har aldri noen gang følt meg så pigg så tidlig på morgenen. Takk Geir, jeg trengte den.

I år ble det faktisk etter hvert ett trippelrom utav det, når vi var så heldige å få besøk av en popstjerne fra Lyngdal på golvet vårt de to siste nettene.

Men dette er altså en hyllest til mannen som har gitt fenomenet dobbeltrom en helt ny betydning for min del. Et par bilder av Tunfiskens innsats denne helga kommer med på tampen:

Her leder han ett møte

Dette bildet tok Andreas når han talte... Tunheim sitter på første rad... Det store spørsmålet er jo, hva i all videste verden er det som går av den ellers så sindige karen her...???

VISION 2006

Denne helga her har vært helt strålende. En av de beste på veldig veldig lenge. Har vært på Drottningborg siden torsdag og vært med på Vision. En helg stappfull med masse bra innhold fra begynnelse til slutt, og med et kjempefokus som absolutt pekte rett veg, på Jesus.

Det er et kjempeprivilegium å få være med på ei sånn helg. Utrolig mye bra folk som er der, både blant elevene og de som kom for å være med på helga.

Rett og slett strålende!!

Gud er god!!!

Hilsen fra Husstyret

Det er ikke hver dag vi får brev i leiligheten vår, og slett ikke hver dag selveste husstyret tar seg bryet å skrive noen ord til beboerne i første etasje. Men i dag når jeg åpna postkassa lå det der. Brev fra de høye herrer i huset.

"Vi minner om trappevasken. Den har vært altfor dårlig. Mattene skal også ristes". (Sitert fritt etter minnet, pga at Kalle brant brevet i ovnen).

Jeg har i hele ettermiddag vridd hjernen for å finne en måte jeg kan tolke dette brevet positivt. Har ikke helt kommet frem til noe enda, men tar gjerne imot tips.

Nå er trappevasken unnagjort, og forhåpentligvis vil neste henvendelse fra styret ha en litt annen vinkling enn denne.

Gunnie 22 år

Han er min barnehage- og klassekamerat i 13 år.
Nå er han kollega i NLM.
Han har spilt landskamper for Norge og trent med Liverpool.
Han ble kåret til årets kjekkas 1998 på Vennesla Ungdomsskole.
Han er en rett og slett en meget god mann og venn.
Og i dag fyller han 22 år.

Vi gratulerer!!

Unådde folkeslag

Denne helga er jeg i Oslo, og skal være med på misjonskonferansen Frontline. Temaet er "unådde folkeslag", og det hele foregår i Misjonssalen. Temaet er viktig og spennende. Viktig fordi det fins mange grupper mennesker i denne verden som ikke kjenner han som er den eneste veien hjem til Gud, og spennende fordi Gud utfordrer oss til å være med å nå disse med det evangeliet som vi selv har fått høre og tatt i mot.

Å være unådd er den verste situasjon ett menneske kan befinne seg i i denne verden. Å være unådd er å aldri ha hørt budskapet om at det fins en som frivillig gikk i døden og sonet synden som skiller oss fra Gud. Å være unådd er å være uten mulighet til å arve det evige liv som Jesus vant for oss.

Gud er "han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne. For Gud er én og én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus."

Høydepunkter i kø

Det er mye gøy som skjer om dagen:

- Jeg er nå på besøk hos Paul Gunnar og Solfrid i Trondheim
- Besøkte Paul Fredrik og Lars Martin (fettere) i går, og traff og Tone Marit (kusine)
- Skal på Barne- og ungdomsarbeiderkurs fra i dag og frem til torsdag (på Søvassli)
- Skal til Oslo på torsdag, og sjekke inn på Hasle Inn
- Skal på misjonskonferansen Frontline til helga i Misjonssalen Oslo

Så det er stas!!

Heldigvis

Tenk om det var sånn at jeg måtte Gud med mitt eget liv. Tenk om jeg skulle dømmes ut fra det jeg har gjort. Tenk om jeg måtte prøve å overbevise om at mine gjerninger var gode nok til å fortjene en evighet sammen med ham.

Mulig jeg ville prøvd å overbevise ham med min evne til å sette andre foran meg. Mulig jeg ville minne han om at jeg har en @nlm.no mailadresse. Kanskje ville jeg vist ham en reprise av andaktene jeg har hatt. Kanskje ville jeg prøve å overbevise om at min givertjeneste har vært mye bedre enn hva man kan forvente av en kar på min alder. Jeg ville nok påstått at jeg har vært snill og grei, både mot unge og gamle. Hvis han virkelig ville ha inn noen i den himlen, så burde vel jeg være kvalifisert!!??

Desverre ville nok en rettferdig dommer som Gud er, ikke ha noen problemer med å finne overtredelser av Loven det skal dømmes etter. For hvert bud og regel, ville det vært haugevis med dokumenter som viste at Odd Inge Aas slett ikke levd et liv som er verdig himmelen. Hva med alle de negative tankene om andre mennesker som har flydd gjennom hjertet. Hva med alle de gangene en hvit løgn har blitt servert for å redde eget omdømme. Hva med alle de gangene han tenkte så mye mer på seg selv enn sine medmennesker. Hva med alle... Hva med alle.... Hva med alle....

Heldigvis trenger jeg ikke møte Gud med mitt eget liv. Heldigvis trenger jeg ikke vise til min egen kristendom. Heldigvis.
For hvis jeg måtte det, ville jeg fått syndens lønn, som er døden.

Heldigvis var der en som levde livet som Loven krever. Og så ufattelig det enn er, så var han villig til å ta syndens lønn, som er døden, så Gud kunne gi meg det livet som jeg på ingen måte har fortjent. Det evige liv. Den evigheten som blir så ufattelig god. Den får jeg.

Så utrolig heldig er jeg. Tenk, det ville Jesus gjøre for meg. HELDIGVIS!!

Døgnrytme

Det er rart å tenke på. En gang var jeg en bittebittebittebitteliten ting inni magen til mamma. Du måtte nok hatt et godt forstørrelesesglass for å se meg. Men allerede da var det bestemt at jeg skulle bli sånn ca 1,89 m. høy, jeg skulle ha mørkt, litt krøllete hår, jeg skulle være forholdsvis slank +++. Og det som er litt spennende, er at det allerede da var bestemt at jeg skulle slite med døgnrytmen, at jeg skulle like sene kvelder, og HATE tidlige morgener.

Høstmørke begynnner å innta kongeriket, og som alle andre tidligere høster begynner jeg å slite med døgnrytmen. Jeg får rett og slett ikke sove om kvelden, og det fører igjen til at jeg er usannsynlig trøtt om morgenen. Og når jeg da har fleksitid, innen visse rammer, på jobb, så sier det seg selv at slumreknappen på mobilen får kjørt seg litt i morgentimene.

Et spørsmål jeg av og til har stilt meg er, ønsker jeg egentlig å være ett A-menneske??? Hadde livet mitt vært bedre om jeg spratt ut av senga om morgenen, og ikke kunne vente med å komme i gang med dagens gjøremål?? Det hadde jo definitivt hatt sine fordeler, men samtidig, ville livet mitt blitt noe bedre???

Jeg har tenkt litt på dette i det siste, og fikk en del god bakgrunnsstoff etter å ha lest denne meget gode posten på Sjangnæll sin blogg. Visste du for eksempel at 10-15% av menneskeheten er utpregede A-mennesker, mens tilsvarende tall for B-mennesker er 15-25%. Folkens, det er faktisk vi som er i flertall!! Og det er faktisk bare 2% av de rundt 6 milliardene på kloden som er ekstreme A-mennesker, mens 6% regnes som ekstreme B-mennesker.

Men faktum er jo at samfunnet i Norge er så totalt innrettet for A-menneskene. Og jeg spør: "Hvorfor???"

En annen ting jeg lurer litt på, er om jeg går inn i kategorien eksremt B-menneske, eller bare B-menneske?? Når jeg kikker meg selv i speilet, må jeg innrømme at jeg tror jeg heller mot det første. Det kan da umulig være 360 millioner på Tellus som har et trøttere morratryne enn meg?? Uansett så er jeg stolt av min identitet, enten den er ekstrem eller ikke.

Og Ragnhild reiser et fantastisk godt spørsmål som jeg vil ta videre. Hvorfor i all videste verden kaller de sånne som oss for B-mennesker, og de andre for A. Er vi noe dårligere? Er de snillere og flinkere? Duger vi bare som benkeslitere og saftvarmere? Verdsettes ikke den innsatsen vi legger ned i samfunnet? Hadde det vært bedre om vi ikke var her?

På Football Manager er det sånn at de som er på B-laget etter kort tid blir misfornøyde med tilværelsen. Moralen synker, og de ønsker seg til et annet sted. Det fører til at prestasjonsnivået faller, og de får ikke ut sitt potensiale. Svært få gidder å se på kampene de spiller. Det er jo bare B-laget.

Nei her må en holdningsendring til. Jeg vurderer å be Kjell Ingolf, 21-åringen fra Evje med gode kontakter innerst i samfunnets maktelite, ta saken opp med Stortingsgruppen til KrF, og be dem om å samle opposisjonen på Tinget om et felles standpunkt for å få slutt på denne åpenbare diskrimineringen.

Mamma Aas fyller år

Denne posten er ene og alene en hyllest til Norges sprekeste 56 åring. I konkurransen "verdens beste mamma" er det ingen som er i nærheten av å true hennes suverene posisjon i ledelsen. I 22 år, fem måneder og tre dager har hun sørget for at jeg har det bra. Ingen (jordisk) kjærlighet kan måle seg med morskjærligheten, og ingen utøver denne bedre enn denne dama.

Tre staute (????) karer har hun bragt til verden, og vi mistenker henne for å være særdeles stolt av dem (noe hun selvsagt har meget god grunn til). Og at de er stolt av henne er det ingen som helst tvil om.

Dama heter Astrid Elna Reiersdal Aas, og i dag (17.okt) fyller hun 56 år. "Det kan da ikke stemme" sier du kanskje, du som kjenner henne. "Hun ser jo ikke en dag eldre ut enn 49". Jeg skjønner godt at du tenker sånn, du er ikke alene, men fødselsattesten sier 1950.

Gratuelerer med dagen mamma, synd at jeg ikke fikk smakt på rullekaka di i dag. Satser på en mulighet senere... :-)

PS: Desverre har alle bildene mine forsvunnet i teknologiens utgave av glemselens hav, så det er ikke noe bilde av jubilanten... Men se for deg meg som ei 49 år gammel dame, så er du ganske i nærheten av virkeligheten....

Likestilling - for hvem??

Jeg ble tipset om dette innlegget i Aftenposten... Det har en svært innteressant vinkling på spørsmålet rundt likestilling. Jeg siterer følgende fakta han innleder med:

"I Norge lever kvinner fem år lenger enn menn. Mer enn ni av ti som sitter i fengsel er menn. Tre av fire som begår selvmord er menn. Menn må i militæret, kvinner slipper. Menn er overrepresentert i statistikker som gjelder skader, ulykker, drukning, fyll og depresjoner. Kvinner får barna etter samlivsbrudd i ni av ti tilfeller. Og det begynner tidlig. Jenter får bedre karakter enn gutter i 90 prosent av fagene.
Statistikkene er klare: Kvinner er lykkeligere, flinkere og har mer og bedre kontakt med seg selv og sine foreldre. Aldri har flere kvinner og færre menn fått barn. Kvinner har bedre helse, de har det bedre på skolen og har et tryggere liv. Likevel klarer de det ufattelige retoriske kunstgrepet å fremstå som undertrykt."

Les resten, og gjør deg opp en mening.

Er det egentlig vi gutter/menn som bør begynne å konfrontere Karita Bekkemellem (likestillingsminister) med realitetene??

Europeian Champions 2008

Jaaaaaa!!!!!!

Paisley, Fagan, Benitez og Aas. De fire store i Liverpools historie. Managerene som hentet hjem den store bøtta til Merseyside, og erobret den europeiske fotballtrone for de røde fra fotballøya.

Storlag som Barcelona, Milan og Chelsea måtte gi tapt i cupspillet, og i finalen var det de blåsvarte fra Milano som måtte bite i det særdeles sure finaletapeplet. Og det på selveste 14.mai 2008, 24 årsdagen til mannen som hele det fotballgale England nå trykker til sitt bryst, Odd Inge Aas.

De som ventet seg en tett, nervepreget og defensiv finale, fikk alle sine spådommer gjort til skamme. Et heltent Liverpoollag, som tydelig var ute etter å vise at FA-cupfinaletapet for Chelsea få dager tidligere var et arbeidsuhell, gikk så til de grader offensivt til verket. Allerede etter fire minutter kunne midtbanekjempen Mohammed Sissoko sette inn kampens første mål. Og når Djibril Cisse satte inn sitt 39. og 40. mål for sesongen etter 21 og 24 minutter, var kampen allerede i realiteten avgjort. 3-1 ved halv tid, etter at Adriano reduserte i det 38. minutt, og The travelling Kop sang You'll never walk alone i pausen som de gjorde i Istanbul tre år tidligere, bare denne gangen var det gledestårer, og ikke tårer av sorg, som rant de 15 minuttene spillerene hvilte i garderoben.

Inter håpte nok på ett tidlig mål etter pause, men ingen fant veien til nettmaskene før Luca Toni punkterte kampen i det 70.minutt, og sørget for at de røde kunne juble for sitt sjette trofe i fotballens gjeveste klubbturnering. En tydelig rørt Aas ledet laget sitt trygt i havn de siste minuttene, mens tilhengerne om og om igjen sang den etterhvert så kjente "the oddi song".

Her er de elleve som utkjempet slaget i Brüssel:

Reina 8; Carragher 8, Meira 8, Puyol 9, Riise 8; Duff 8, Sissoko 8, Alonso 7, Evra 9; Cisse 9, Toni 9 (Rafinha, Drogba og Vidic fikk alle spille noen få minutter på tampen).

YOU'LL NEVER WALK ALONE!!

(PS: Football Manager anbefales på det aller sterkeste)

Indonesia

Hele april måned hadde jeg den store gleden av å tilbringe i Indonesia. Det var utrolig spennende dager, som jeg tenker tilbake til rett som det er. Hovedgrunnen til at det ble så utrolig bra som det ble, var misjonærene som var der. De var utrolig åpne, og gjorde alt de kunne for at vi skulle ha det bra. Familien du ser på bildet, er de jeg bodde hos under mesteparten av oppholdet. Kjell Audun, Silje, Benjamin, Marielle og David Herje er en særdeles bra gjeng, og jeg er meget takknemlig for gjestfriheten som de viste meg. Det er ikke alltid man rekker å bli glad i noen på så kort tid, men denne ganger var det ikke noe problem!!

Fremover håper jeg å inni mellom gi dere litt kjennskap til det fantastiske landet på andre siden av verden, og noen av de herlige folkene som har reist jorda rundt for å fortelle indoneserne om Jesus.

Elna

Kvinnen i mitt liv - Elna- opplevde noe særdeles ubehagelig i sommer. Et rådyr fant det for godt å løpe ut i vegbanen rett foran Elna som kom cruisende i 90km/t. Det gikk som det måtte gå, og rådyret fikk aldri oppleve denne høstens rådyrjakt. Kanskje like greit det, men også for Elna fikk det alvorlige konsekvenser. Heldigvis er skadene nå nesten helt legt igjen, og Elna er tilbake der hun hører hjemme, på landevegen.

PS: Om noen reagerer på det fårete smilet til mannen i døra, så skjønner jeg veldig godt hva dere mener... Er det mulig å ha så lite medfølelse?? Nei, man skulle nesten ikke tro det, men slik er nå engang samfunnet blitt.

KKQ

Breaking news...

oddi is back on the world wide web...

Som et offer for kapitalismens inntog i blogspirit-konseptet, har jeg måttet ta en ufrivillig pause fra bloggingen for en stund. Jeg er veldig glad for at blogspot tilbyr denne tjenesten kostnadsfritt, slik at også en stakkars misjonens arbeider kan gi sitt bidrag til verdensvevens mangfold. Lenge leve ytringsfriheten!!