Gunnie 22 år

Han er min barnehage- og klassekamerat i 13 år.
Nå er han kollega i NLM.
Han har spilt landskamper for Norge og trent med Liverpool.
Han ble kåret til årets kjekkas 1998 på Vennesla Ungdomsskole.
Han er en rett og slett en meget god mann og venn.
Og i dag fyller han 22 år.

Vi gratulerer!!

Unådde folkeslag

Denne helga er jeg i Oslo, og skal være med på misjonskonferansen Frontline. Temaet er "unådde folkeslag", og det hele foregår i Misjonssalen. Temaet er viktig og spennende. Viktig fordi det fins mange grupper mennesker i denne verden som ikke kjenner han som er den eneste veien hjem til Gud, og spennende fordi Gud utfordrer oss til å være med å nå disse med det evangeliet som vi selv har fått høre og tatt i mot.

Å være unådd er den verste situasjon ett menneske kan befinne seg i i denne verden. Å være unådd er å aldri ha hørt budskapet om at det fins en som frivillig gikk i døden og sonet synden som skiller oss fra Gud. Å være unådd er å være uten mulighet til å arve det evige liv som Jesus vant for oss.

Gud er "han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne. For Gud er én og én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus."

Høydepunkter i kø

Det er mye gøy som skjer om dagen:

- Jeg er nå på besøk hos Paul Gunnar og Solfrid i Trondheim
- Besøkte Paul Fredrik og Lars Martin (fettere) i går, og traff og Tone Marit (kusine)
- Skal på Barne- og ungdomsarbeiderkurs fra i dag og frem til torsdag (på Søvassli)
- Skal til Oslo på torsdag, og sjekke inn på Hasle Inn
- Skal på misjonskonferansen Frontline til helga i Misjonssalen Oslo

Så det er stas!!

Heldigvis

Tenk om det var sånn at jeg måtte Gud med mitt eget liv. Tenk om jeg skulle dømmes ut fra det jeg har gjort. Tenk om jeg måtte prøve å overbevise om at mine gjerninger var gode nok til å fortjene en evighet sammen med ham.

Mulig jeg ville prøvd å overbevise ham med min evne til å sette andre foran meg. Mulig jeg ville minne han om at jeg har en @nlm.no mailadresse. Kanskje ville jeg vist ham en reprise av andaktene jeg har hatt. Kanskje ville jeg prøve å overbevise om at min givertjeneste har vært mye bedre enn hva man kan forvente av en kar på min alder. Jeg ville nok påstått at jeg har vært snill og grei, både mot unge og gamle. Hvis han virkelig ville ha inn noen i den himlen, så burde vel jeg være kvalifisert!!??

Desverre ville nok en rettferdig dommer som Gud er, ikke ha noen problemer med å finne overtredelser av Loven det skal dømmes etter. For hvert bud og regel, ville det vært haugevis med dokumenter som viste at Odd Inge Aas slett ikke levd et liv som er verdig himmelen. Hva med alle de negative tankene om andre mennesker som har flydd gjennom hjertet. Hva med alle de gangene en hvit løgn har blitt servert for å redde eget omdømme. Hva med alle de gangene han tenkte så mye mer på seg selv enn sine medmennesker. Hva med alle... Hva med alle.... Hva med alle....

Heldigvis trenger jeg ikke møte Gud med mitt eget liv. Heldigvis trenger jeg ikke vise til min egen kristendom. Heldigvis.
For hvis jeg måtte det, ville jeg fått syndens lønn, som er døden.

Heldigvis var der en som levde livet som Loven krever. Og så ufattelig det enn er, så var han villig til å ta syndens lønn, som er døden, så Gud kunne gi meg det livet som jeg på ingen måte har fortjent. Det evige liv. Den evigheten som blir så ufattelig god. Den får jeg.

Så utrolig heldig er jeg. Tenk, det ville Jesus gjøre for meg. HELDIGVIS!!

Døgnrytme

Det er rart å tenke på. En gang var jeg en bittebittebittebitteliten ting inni magen til mamma. Du måtte nok hatt et godt forstørrelesesglass for å se meg. Men allerede da var det bestemt at jeg skulle bli sånn ca 1,89 m. høy, jeg skulle ha mørkt, litt krøllete hår, jeg skulle være forholdsvis slank +++. Og det som er litt spennende, er at det allerede da var bestemt at jeg skulle slite med døgnrytmen, at jeg skulle like sene kvelder, og HATE tidlige morgener.

Høstmørke begynnner å innta kongeriket, og som alle andre tidligere høster begynner jeg å slite med døgnrytmen. Jeg får rett og slett ikke sove om kvelden, og det fører igjen til at jeg er usannsynlig trøtt om morgenen. Og når jeg da har fleksitid, innen visse rammer, på jobb, så sier det seg selv at slumreknappen på mobilen får kjørt seg litt i morgentimene.

Et spørsmål jeg av og til har stilt meg er, ønsker jeg egentlig å være ett A-menneske??? Hadde livet mitt vært bedre om jeg spratt ut av senga om morgenen, og ikke kunne vente med å komme i gang med dagens gjøremål?? Det hadde jo definitivt hatt sine fordeler, men samtidig, ville livet mitt blitt noe bedre???

Jeg har tenkt litt på dette i det siste, og fikk en del god bakgrunnsstoff etter å ha lest denne meget gode posten på Sjangnæll sin blogg. Visste du for eksempel at 10-15% av menneskeheten er utpregede A-mennesker, mens tilsvarende tall for B-mennesker er 15-25%. Folkens, det er faktisk vi som er i flertall!! Og det er faktisk bare 2% av de rundt 6 milliardene på kloden som er ekstreme A-mennesker, mens 6% regnes som ekstreme B-mennesker.

Men faktum er jo at samfunnet i Norge er så totalt innrettet for A-menneskene. Og jeg spør: "Hvorfor???"

En annen ting jeg lurer litt på, er om jeg går inn i kategorien eksremt B-menneske, eller bare B-menneske?? Når jeg kikker meg selv i speilet, må jeg innrømme at jeg tror jeg heller mot det første. Det kan da umulig være 360 millioner på Tellus som har et trøttere morratryne enn meg?? Uansett så er jeg stolt av min identitet, enten den er ekstrem eller ikke.

Og Ragnhild reiser et fantastisk godt spørsmål som jeg vil ta videre. Hvorfor i all videste verden kaller de sånne som oss for B-mennesker, og de andre for A. Er vi noe dårligere? Er de snillere og flinkere? Duger vi bare som benkeslitere og saftvarmere? Verdsettes ikke den innsatsen vi legger ned i samfunnet? Hadde det vært bedre om vi ikke var her?

På Football Manager er det sånn at de som er på B-laget etter kort tid blir misfornøyde med tilværelsen. Moralen synker, og de ønsker seg til et annet sted. Det fører til at prestasjonsnivået faller, og de får ikke ut sitt potensiale. Svært få gidder å se på kampene de spiller. Det er jo bare B-laget.

Nei her må en holdningsendring til. Jeg vurderer å be Kjell Ingolf, 21-åringen fra Evje med gode kontakter innerst i samfunnets maktelite, ta saken opp med Stortingsgruppen til KrF, og be dem om å samle opposisjonen på Tinget om et felles standpunkt for å få slutt på denne åpenbare diskrimineringen.

Mamma Aas fyller år

Denne posten er ene og alene en hyllest til Norges sprekeste 56 åring. I konkurransen "verdens beste mamma" er det ingen som er i nærheten av å true hennes suverene posisjon i ledelsen. I 22 år, fem måneder og tre dager har hun sørget for at jeg har det bra. Ingen (jordisk) kjærlighet kan måle seg med morskjærligheten, og ingen utøver denne bedre enn denne dama.

Tre staute (????) karer har hun bragt til verden, og vi mistenker henne for å være særdeles stolt av dem (noe hun selvsagt har meget god grunn til). Og at de er stolt av henne er det ingen som helst tvil om.

Dama heter Astrid Elna Reiersdal Aas, og i dag (17.okt) fyller hun 56 år. "Det kan da ikke stemme" sier du kanskje, du som kjenner henne. "Hun ser jo ikke en dag eldre ut enn 49". Jeg skjønner godt at du tenker sånn, du er ikke alene, men fødselsattesten sier 1950.

Gratuelerer med dagen mamma, synd at jeg ikke fikk smakt på rullekaka di i dag. Satser på en mulighet senere... :-)

PS: Desverre har alle bildene mine forsvunnet i teknologiens utgave av glemselens hav, så det er ikke noe bilde av jubilanten... Men se for deg meg som ei 49 år gammel dame, så er du ganske i nærheten av virkeligheten....

Likestilling - for hvem??

Jeg ble tipset om dette innlegget i Aftenposten... Det har en svært innteressant vinkling på spørsmålet rundt likestilling. Jeg siterer følgende fakta han innleder med:

"I Norge lever kvinner fem år lenger enn menn. Mer enn ni av ti som sitter i fengsel er menn. Tre av fire som begår selvmord er menn. Menn må i militæret, kvinner slipper. Menn er overrepresentert i statistikker som gjelder skader, ulykker, drukning, fyll og depresjoner. Kvinner får barna etter samlivsbrudd i ni av ti tilfeller. Og det begynner tidlig. Jenter får bedre karakter enn gutter i 90 prosent av fagene.
Statistikkene er klare: Kvinner er lykkeligere, flinkere og har mer og bedre kontakt med seg selv og sine foreldre. Aldri har flere kvinner og færre menn fått barn. Kvinner har bedre helse, de har det bedre på skolen og har et tryggere liv. Likevel klarer de det ufattelige retoriske kunstgrepet å fremstå som undertrykt."

Les resten, og gjør deg opp en mening.

Er det egentlig vi gutter/menn som bør begynne å konfrontere Karita Bekkemellem (likestillingsminister) med realitetene??

Europeian Champions 2008

Jaaaaaa!!!!!!

Paisley, Fagan, Benitez og Aas. De fire store i Liverpools historie. Managerene som hentet hjem den store bøtta til Merseyside, og erobret den europeiske fotballtrone for de røde fra fotballøya.

Storlag som Barcelona, Milan og Chelsea måtte gi tapt i cupspillet, og i finalen var det de blåsvarte fra Milano som måtte bite i det særdeles sure finaletapeplet. Og det på selveste 14.mai 2008, 24 årsdagen til mannen som hele det fotballgale England nå trykker til sitt bryst, Odd Inge Aas.

De som ventet seg en tett, nervepreget og defensiv finale, fikk alle sine spådommer gjort til skamme. Et heltent Liverpoollag, som tydelig var ute etter å vise at FA-cupfinaletapet for Chelsea få dager tidligere var et arbeidsuhell, gikk så til de grader offensivt til verket. Allerede etter fire minutter kunne midtbanekjempen Mohammed Sissoko sette inn kampens første mål. Og når Djibril Cisse satte inn sitt 39. og 40. mål for sesongen etter 21 og 24 minutter, var kampen allerede i realiteten avgjort. 3-1 ved halv tid, etter at Adriano reduserte i det 38. minutt, og The travelling Kop sang You'll never walk alone i pausen som de gjorde i Istanbul tre år tidligere, bare denne gangen var det gledestårer, og ikke tårer av sorg, som rant de 15 minuttene spillerene hvilte i garderoben.

Inter håpte nok på ett tidlig mål etter pause, men ingen fant veien til nettmaskene før Luca Toni punkterte kampen i det 70.minutt, og sørget for at de røde kunne juble for sitt sjette trofe i fotballens gjeveste klubbturnering. En tydelig rørt Aas ledet laget sitt trygt i havn de siste minuttene, mens tilhengerne om og om igjen sang den etterhvert så kjente "the oddi song".

Her er de elleve som utkjempet slaget i Brüssel:

Reina 8; Carragher 8, Meira 8, Puyol 9, Riise 8; Duff 8, Sissoko 8, Alonso 7, Evra 9; Cisse 9, Toni 9 (Rafinha, Drogba og Vidic fikk alle spille noen få minutter på tampen).

YOU'LL NEVER WALK ALONE!!

(PS: Football Manager anbefales på det aller sterkeste)

Indonesia

Hele april måned hadde jeg den store gleden av å tilbringe i Indonesia. Det var utrolig spennende dager, som jeg tenker tilbake til rett som det er. Hovedgrunnen til at det ble så utrolig bra som det ble, var misjonærene som var der. De var utrolig åpne, og gjorde alt de kunne for at vi skulle ha det bra. Familien du ser på bildet, er de jeg bodde hos under mesteparten av oppholdet. Kjell Audun, Silje, Benjamin, Marielle og David Herje er en særdeles bra gjeng, og jeg er meget takknemlig for gjestfriheten som de viste meg. Det er ikke alltid man rekker å bli glad i noen på så kort tid, men denne ganger var det ikke noe problem!!

Fremover håper jeg å inni mellom gi dere litt kjennskap til det fantastiske landet på andre siden av verden, og noen av de herlige folkene som har reist jorda rundt for å fortelle indoneserne om Jesus.

Elna

Kvinnen i mitt liv - Elna- opplevde noe særdeles ubehagelig i sommer. Et rådyr fant det for godt å løpe ut i vegbanen rett foran Elna som kom cruisende i 90km/t. Det gikk som det måtte gå, og rådyret fikk aldri oppleve denne høstens rådyrjakt. Kanskje like greit det, men også for Elna fikk det alvorlige konsekvenser. Heldigvis er skadene nå nesten helt legt igjen, og Elna er tilbake der hun hører hjemme, på landevegen.

PS: Om noen reagerer på det fårete smilet til mannen i døra, så skjønner jeg veldig godt hva dere mener... Er det mulig å ha så lite medfølelse?? Nei, man skulle nesten ikke tro det, men slik er nå engang samfunnet blitt.

KKQ

Breaking news...

oddi is back on the world wide web...

Som et offer for kapitalismens inntog i blogspirit-konseptet, har jeg måttet ta en ufrivillig pause fra bloggingen for en stund. Jeg er veldig glad for at blogspot tilbyr denne tjenesten kostnadsfritt, slik at også en stakkars misjonens arbeider kan gi sitt bidrag til verdensvevens mangfold. Lenge leve ytringsfriheten!!