lørdag, juli 26, 2008

Jeppedijepp...

Hvem anbefalte denne dama å melde seg på et kunnskapsprogram på TV??


Thank you very much, South Carolina:

lørdag, juli 19, 2008

Høsten er i boks

Svar på søknad om opptak til universiteter og høgskoler 2008, tilbud om studieplass.

Du tilfredsstiller kravene til generell studiekompetanse i henhold til Forskrift om opptak til universiteter og høyskoler av 10. oktober 2005.

Du får med dette tilbud om studieplass ved:
Høgskolen i Oslo, Bachelorstudium i journalistikk.


Thank you!

Herren er min hyrde!

Syns denne skjønne lille jenta fortjente litt plass på oddioddi.

Sånn ellers kan jeg informere om at jeg har vært i Danmark, og hatt det helt strålende der fire dager til ende. Badminton, bading, løveparken, Legretto, Citti Grosshandling, Risk, digg mat, svært bra folk, You name it!
I kveld var jeg og Øystein på heia å fiska litt. Endte med en bitteliten en hver. Men som en eller anna sa ei gang: fisk er fisk! Det viktigste er jo som kjent ikke å få napp, men å fiske. Deilig å komme seg ut litt i Guds frie og fine av og til.

Håper DU har det bra, og at du nyyyyyyyyyyyyyter sommeren :-)

fredag, juli 11, 2008

Viva La Vida

Den største hiten til nå fra Coldplays nye CD er Viva La Vida. For første gang siden Spice Girls i 1997 topper et engelsk band singellisten i USA.
Sangen er og for meg ett av de foreløpige høydepunktene fra den 4. Coldplay-cden. Det er interessant å se på hva sangen egentlig handler om. For meg ser det ut som om den reiser noen dype og store spørsmål.

For det første ser det ut som jegpersonen engang var en stor og mektig mann. Han hadde mye makt og ble hyllet av mennesker. Men det som han hadde bygd livet sitt på viste seg å rase sammen. De gatene som han engang eide, går han nå og feier. Makt, rikdom og berømmelse gav ikke livet mening. Det han satset alt på å nå, gav ikke det han trodde det ville gi, for slottene hans var bygd på pillars of salt and pillars of sand. Her har vi moderne mennesker mye å lære og tenke over. Hva bygger vi våre liv på? Jesus sa at den som er vis bygger huset sitt på fjellgrunn.

Teksten sier også noe om det at vi mennesker skal dø (the old king is dead, long live the king). Han annerkjenner også at det er noe etter dette livet, men han har ikke håp om noe godt i møte med det (I know St. Peter wont call my name). "Den som tror på meg, skal aldri i evighet dø" sa Jesus.

En siste tanke. Han skriver om Jerusalem, og Romersk-katolske kor som synger når byen blir inntatt. Kan det være at jeg-personen her er kristendommen?? When I ruled the world, det var når kirken gikk frem med sverdet, og tok makten ved hjelp av det. Nå er den tiden over, og kirken har mistet sin makt. Legger Chris Martin her kristendommen på historiens skraphaug? Jeg vet ikke. Kristendommen har mistet mye av sin posisjon i Europa, men på verdensbasis går den frem som aldri før. Historien har vel knapt sett større folkemengder ta i mot Jesus som frelser enn hva som skjer i dag. Dessuten er det kanskje like greit at kirka ikke lenger har den politiske makten i Europa. Jesus var jo ikke akkurat tilhenger av å bruke sverdet, hans rike går frem ved ord og et liv levd i kjærlighet.

Noen som har noen tanker om dette??? Konge hvis du i tilfelle deler noen av dem her!!
(og ja, jeg gleder meg fortsatt sykt mye til konsert!!!)

I used to rule the world
Seas would rise when I gave the word
Now in the morning I sweep alone
Sweep the streets I used to own

I used to roll the dice
Feel the fear in my enemy’s eyes
Listen as the crowd would sing:
“Now the old king is dead! Long live the king!”

One minute I held the key
Next the walls were closed on me
And I discovered that my castles stand
Upon pillars of salt and pillars of sand

I hear Jerusalem bells a ringing
Roman Cavalry choirs are singing
Be my mirror my sword and shield
My missionaries in a foreign field
For some reason I can’t explain
Once you go there was never, never an honest word
That was when I ruled the world

It was the wicked and wild wind
Blew down the doors to let me in.
Shattered windows and the sound of drums
People couldn’t believe what I’d become

Revolutionaries wait
For my head on a silver plate
Just a puppet on a lonely string
Oh who would ever want to be king?

I hear Jerusalem bells a ringing
Roman Cavalry choirs are singing
Be my mirror my sword and shield
My missionaries in a foreign field
For some reason I can’t explain
I know Saint Peter won’t call my name
Never an honest word
But that was when I ruled the world

ooooo ooooo ooooo oooooo ooooo
(repeat with chorus)

I hear Jerusalem bells a ringing
Roman Cavalry choirs are singing
Be my mirror my sword and shield
My missionaries in a foreign field
For some reason I can’t explain
I know Saint Peter won’t call my name
Never an honest word
But that was when I ruled the world
Oooooh Oooooh Oooooh

torsdag, juli 10, 2008

Myggen is back!


Vi mista en stor men liten helt da Fredrik Strømstad spilte sin foreløpig siste Startkamp på søndag. I dag kom det et lite håp om at en enda større og nesten like liten helt kommer til å vise seg i den deilige gule drakta igjen. Om Myggen klarer det, og kommer i så god form at han tar nivået i 1.divisjon, ja da blir jeg utrolig glad. Det er kanskje en viss fare for at forsøket ender i fiasko, men om det går, ja da blir det tidenes comeback i norsk fotball. Jeg tør påstå at det norske landslaget de siste 20 årene ikke har sett en bedre teknisk fotballspiller enn Myggen. Og Hareide kunne virkelig trengt den gode gamle 7-eren på sitt lag. Nå kommer du nok ikke på landslaget igjen Myggen, men om du klarer å glede oss på Sør Arena med noen korte glimt av gammel storhet, ja da er det mer enn nok for meg.
En gang et geni, alltid et geni.
Brilijer for oss, begeistr oss, vis oss klasse og storhet! Gjør bare en liten brøkdel av det magiske du en gang gjorde. Lokk makrellen tilbake, stikk de Myggen!

Velkommen heim igjen!

Nok en ring!

Fantastisk!

fredag, juli 04, 2008

Guttane

En liten post for å hylle 8 menn som virkelig har noe å gi. "Guttane" er ei gruppe fra Vennesla som byr på kvalitetscountrygospel, på konsertene presentert i ei fantastisk god, koselig og uhøytidelig innpakning. En konsert med de er rett og slett unikt. De musikalske talentene er mange, stemmen til Tom Magnussen er fantastisk, og alle vitsene, historiene og smalltalken mellom sangene er marsipanen på bløtkaka. De synger på de to internasjonale språkene, venndølsk og engelsk, og treffer publikum i absolutt alle aldre. Releasekonserten av deres tredje plate, Me and God, trakk over 800 til Filla i Vennesla, og stemninga var visstnok på topp. Jeg fikk den desverre ikke med meg, men på tirsdag hadde de konsert på Tangen. Konge det og!

Har du ikke hørt de, må du inn på hjemmesida og høre smakebiter fra platene. Og, kom deg på en kosert, de er definitivt best live!