Startseier og oddi i pølsekøen

Endelig fikk jeg se en Start-kamp igjen, og "heltanne fra Sørlandet" imponerte til tider i seieren mot Martin Andresens menn fra Oslos østkant.

Og jammen fikk ikke jeg og Lars Kristian vist frem kaffekoppen i pølsekøen og, på TV=)

Klar for å følge litt med...???

Er du som meg - liker å være litt oppdatert på det som skjer - har jeg et godt tips til deg (dette fantastiske tipset fikk jeg selv av O.Bakken).

For 399 kroner får du 1,5års abonnement med TIME Magazine. Ei gang hver uke får du et rykende ferskt, og brennende aktuelt, magasin i postkassa.

81 utgaver, det vil si under 5 kroner per utgave.

Skjema finner du her

Wenche-erstatteren endelig klar!

Mange seere ble skuffet da det ble klart at God Morgen Norges sjefskokke, Wenche, skal ut i permisjon.
"Hvor skal jeg nå hente inspirasjonen til kjøkkenet", spurte en fortvilet fembarnsmor fra Indre Sogn, TV2-sjef Alf Ivar Hildrum i gårsdagens 21-nyheter.
Sjefsredaktøren lovet å gjøre sitt beste for å finne en erstatter som "er minst like god, kreativ og inspirerende som Wenche".
Fembarnsmoren svarte med å skjelle ut Hildrum, for å i det hele tatt tenke tanken på at noen i det hele tatt kan nærme seg Wenches nivå.

Nå viser det seg imidlertid at Hildrum visste hva han snakket om.
Det var nemlig en svært stolt konsernsjef som i dagens nyhetssending kunne presentere vikaren.

Mannen som får den svært krevende oppgaven, er ingen lavere enn Leif Arne Løhaugen, fra Kraogen i Grimstad.
"Det er en ære å skulle overta grytene til Wenche for noen måneder", sier en beskjeden, men svært offensiv, Løhaugen i kveld til oddioddi.

Wenche på sin side, er fra seg av begeistring for erstatteren.
"Leffe har de siste månedene vært min største inspirasjon til fornyelse og kreativ utfoldelse med råvarene", innrømmer hun ovenfor tv2.no. Og samtidig erkjenner hun at det er med en viss bismak hun nå gir sleiva videre til Løhaugen:
"Jeg håper bare jeg får lov til å komme tilbake, og at ikke Nils Gunnar, Finn og de andre blir så begeistret for vafflene hans at jeg ikke får komfyren min tilbake".

For bli ikke overrasket om det står vaffler på menyen allerede i morgen tidlig. Løhaugen er nemlig kjent for å servere særdeles gode vaffler.
"Jeg har en liten mørk hemmelighet, som jeg kanskje vil dele med seerne i morgene", sier Leif Arne. (oddioddi vet fra sikre kjøkkenkilder at den mørke hemmeligheten er mørk kokeskjokolade som Grimstad-gutten hiver rett i vaffelrøra).

Løhaugen var et forholdsvis ubeskrevet blad i kokke-Norge for bare få år siden, men vant raskt respekt da det ble kjent at han er sønnen til Beth, dama som har vunnet Miss WorldHusmor contest de siste 19 årene.

Siste nytt:
Fembarnsmora fra Indre Sogn ser nå veldig lyst på de neste månedene:
"TV2 kunne ikke funnet noen bedre! Jeg gleder meg veldig til i morgen. Jeg tror jeg kommer til å sove med forkledet på i natt", skriver hun i kveld i en e-post til redaksjonen, og gjør seg dermed til talshusmor for mange hundre begeistrede hjemmeværende kontantstøttemotakere som har henvendt seg til oddioddi de siste timene.

STAKKAR MANN!!!

Dette må jo bare være helt FORFERDELIG!!

Mens vi venter på Obama...

I morgen innsettes Barack Obama som USAs president. I går ble han hyllet av 500.000 mennesker i Washington, og av noen av verdens største musikkstjerner.

Blant annet bidro gutta i U2 med to strålende sanger:



"For 46 år siden hadde Martin Luther King Jr. en drøm akkurat her. På tirsdag går den i oppfyllelse. Det er ikke bare en amerikansk drøm, men en irsk drøm, europeisk drøm, afrikansk drøm, israelsk drøm og palestinsk drøm"

-Bono

Drillo is back

Det gikk som det måtte gå. Norges Fotballforbund (NFF) fikk ikke kloa i Svennis eller Guus Hiddink. Timinga var ikke den rette for hverken Sollied, Ståle eller Solskjær. Med viktige treningskamper rett rundt hjørnet måtte en tilfredsstillende reserveløsning på plass, og da var vel Drillo mannen det måtte bli.

Det kreves både erfaring og et godt navn i fotballnorge for å kunne lede landslaget. I dagens trenermarked betyr det at støvet måtte tørkes av en gammel storhet. De er det bare to av i Norge, Nils Arne Eggen og Egil Roger Olsen. Den ene tok et norsk klubblag til verdens største klubbturnering imponerende mange ganger, den andre satte landet i nord på fotballkartet med to VM-sluttspill, og seire over England på Ullevål og Brasil i VM 98 som de store høydepunktene.

Noen er skeptiske til om Drillo er rette mannen i 2009. Han har ikke levert noe å skryte av siden forrige årtusen. Han har vært stor i kjeften, og kritisert det meste innen vår lille fotballnasjon siden han gikk av som sjef til stående applaus. Nå skal han prøve seg igjen. Og la oss innse det. Det kan uansett ikke bli verre med vårt kjære landslag enn det er nå. Det kan bare gå to veier for Drillo - enten forover i samme tragiske tempo som nå, eller oppover.

Nå blir det hvertfall endelig litt entusiasme og forventninger til landslaget igjen. Og selv om det nok er fristende for Drillo å hente frem venstrefoten til Bjørnebye og krøllene til Jostein Flo igjen, så tror jeg han gjør lurt i å satse på den skakkjørte og stusselige gjengen som gikk gjennom 2008 uten å vinne en eneste landskamp. Forhåpentligvis får han mer ut av de enn Åge Hareide klarte.

Får vi enelige de stolte øyeblikkene vi ble lovet?

Max Manus

Filmen om motstandshelten Max Manus har gått sin seiersgang på norske kinolerreter de siste ukene. En fantastisk spennende fortelling fra vår egen historie, en utrolig bra produsert og regissert norsk film, meget dyktige skuespillere, og endelig en Hollywood-verdig norsk krigsfilm. Årsakene er mange til at vi elsker filmen.

Mitt sterkeste inntrykk etter filmen er likevel motet og troen på saken som Max Manus, Gregers Gram, Gunnar Sønsteby og de andre frigjøringsforkjemperne hadde. Mine bidrag til vårt frie fedreland blir så patetisk små i forhold, ja de er vel egentlig helt usynlige.

De gutta hadde mot. Mot til å utfordre okkupanten og naziregimet som ville overta verdensherredømmet. Mot til å se fienden inn i øynene, uten å avsløre frykten og redselen. Mot til å gå inn i dristige operasjoner, der døden i flere av tilfellene var den mest naturlige utgangen.

“Vi vil oss et land”, het den illegale avisen de begynte å gi ut i det skjulte. Et land der friheten rår.

De trodde på saken. På friheten. På rettferdigheten. På Norge. Og de var villige til å ofre alt de hadde for den troen.

Ellers så skildrer filmen vennskap på en sterk måte. Viktigheten av samholdet. Kameratskapet. Kjærligheten. Villigheten til å ofre livet for den andre. Gleden over det å være sammen, og sorgen over å miste de man var mest glad i.

Du har sannsynligvis sett den. Hvis ikke, gjør det i snart!

Se også denne dokumentaren på NRK:
http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/446859