Drillo is back

Det gikk som det måtte gå. Norges Fotballforbund (NFF) fikk ikke kloa i Svennis eller Guus Hiddink. Timinga var ikke den rette for hverken Sollied, Ståle eller Solskjær. Med viktige treningskamper rett rundt hjørnet måtte en tilfredsstillende reserveløsning på plass, og da var vel Drillo mannen det måtte bli.

Det kreves både erfaring og et godt navn i fotballnorge for å kunne lede landslaget. I dagens trenermarked betyr det at støvet måtte tørkes av en gammel storhet. De er det bare to av i Norge, Nils Arne Eggen og Egil Roger Olsen. Den ene tok et norsk klubblag til verdens største klubbturnering imponerende mange ganger, den andre satte landet i nord på fotballkartet med to VM-sluttspill, og seire over England på Ullevål og Brasil i VM 98 som de store høydepunktene.

Noen er skeptiske til om Drillo er rette mannen i 2009. Han har ikke levert noe å skryte av siden forrige årtusen. Han har vært stor i kjeften, og kritisert det meste innen vår lille fotballnasjon siden han gikk av som sjef til stående applaus. Nå skal han prøve seg igjen. Og la oss innse det. Det kan uansett ikke bli verre med vårt kjære landslag enn det er nå. Det kan bare gå to veier for Drillo - enten forover i samme tragiske tempo som nå, eller oppover.

Nå blir det hvertfall endelig litt entusiasme og forventninger til landslaget igjen. Og selv om det nok er fristende for Drillo å hente frem venstrefoten til Bjørnebye og krøllene til Jostein Flo igjen, så tror jeg han gjør lurt i å satse på den skakkjørte og stusselige gjengen som gikk gjennom 2008 uten å vinne en eneste landskamp. Forhåpentligvis får han mer ut av de enn Åge Hareide klarte.

Får vi enelige de stolte øyeblikkene vi ble lovet?