søndag, februar 22, 2009

Ungdommen nå til dags


Dagens forside på Vårt Land var veldig relevant for mye av det jeg opplever om dagen. Under overskriften "Advarer mot skjermboom" kunne vi lese at "Unge gutter bruker over 30 timer i uken foran dataskjermen på fritiden. Det er nesten en tidobling på 12 år, viser ny forskning. Norske gutter er blant de mest stillesittende i Europa. Myndighetene er bekymret og kaller utviklingen dramatisk".

Det er to grunner til at dette bekymrer meg. Mine to samboere. Problemet er som i så mange andre tilfeller at de involverte ikke vil innrømme selve problemet. For Kalle og Lars bruker ikke "fritiden" foran skjermen. De "er på jobb". De er managere. For henholdsvis Tottenham og Nottingham Forrest.

Hverdagen i Rosenborggata 3 styres mye av fotballresultater. Ikke de du kan lese om i avisen eller kampene du kan se på TV. Nei, de som kommer på Football Manager (FM). For hvem bryr seg vel om krigen i Kongo, utviklinglandenes fremtid og diktatorstyret i Zimbawe om Tottenham taper en kamp på FM? Hvem bryr seg om politikk, kultur eller samfunnsdebatt om Forrest ryker i Play Off kampene til Premier League?

Så prøver man å fortelle dem, "Gutter, det er bare et spill". Men når man inn? Nei. Dette er for dem blitt den virkelige verden. Når jeg går på jobb til Aftenposten blir jeg ledd av. "Skaff deg en virkelig jobb", får jeg høre. Jeg begynner å mistenke at postmodernismen nå har fått taket på gutta. Den østlige innflytelsen i tidsånden stiller spørsmålet om noe i det hele tatt er virkelig. Er ikke alt bare fiksjon? Og hvem kan i tilfelle avgjøre hva som er virkeligheten? Kan det ikke like godt være at den verden vi opplever på spillet, hvor Tottenham er medaljeutfordrer i verdens beste liga, er virkelig? Hvorfor skal det vi kan se på TV, hvor Spurs er en dumpekandidat, være mer sant?

Noen positive virkninger har imidlertid spillet. En dag her strålte Kalle som sola sjøl. "Modric har Jeppestøl som en av sine favorittpersonale!" ropte han ut, så hele Oslos vestkant kunne høre det. Kan du tenke deg noe større? Nei, hvorfor skal man gå videre på studiene, når man allerede har oppnådd noe så stort i livet?

Grunnen til at jeg bestemte meg for dette innlegget var da Lars stolt viste meg PC-skjermen her en kveld. Under overskriften "Liverpools sjef hyller Jortveit" blir det påstått at selveste Rafael Benitez går ut i media for å skryte av den fremragende jobben Lars Kristian gjør i Nottingham Forrest. Er det ikke frekt? Her drar man en av de største managere i dagens fotball ned i søla på denne uvedige måten. Der gikk det for langt for min del.

Nei, forhåpentligvis vil dette postmodernistiske spøkelset slippe taket på gutta snart. Jeg gleder meg til den dagen når de igjen kommer seg ut av sofaen, ut i det fri, og igjen med glede og fryd blir med når vi andre kaster på stikka og gjør det som ungdom virkelig burde bruke fritiden sin på. For det er det det er. Fritid. Ikke arbeid.

tirsdag, februar 17, 2009

Er gutter mer verdt enn jenter?

VG skriver at en svensk kvinner har tatt abort to ganger fordi fosteret hun ventet var ei jente. Hun hadde flere jenter fra før av, og ønsket seg nå en gutt. Saken har selvsagt skapt oppmerksomhet. For skal det virkelig være mulig å velge bort et foster på grunn av kjønnet? Er virkelig en jente mindre verdt enn en gutt?

Svaret for de aller fleste av oss blir selvsagt nei. Jenter og gutter er like mye verdt. Men spørsmålet blir, hva er det som bestemmer menneskets verdi?

I dag er det slik at abort er tillatt inntil 12.svangerskapsuke. Er det spesielle medisinske årsaker til det kan man søke om å få utført abort inntil 18.uke. En mulighet svært mange benytter seg av om det oppdages funksjonhemming hos fosteret.

Fremskrittspartiets Ungdom tar nå til orde for å utvide abortgrensen til 18 uker. Det er ikke samfunnets oppgave å bestemme hvem som skal fødes, sier de. Det har de selvsagt helt rett i. Men konsekvensen de trekker av den konklusjonen er desverre helt håpløs. En utvidelse av grensen vil føre til større frihet for kvinnen. Den enkelte skal få bestemme hvem som har livets rett.

Da kan man spørre seg:
Oppleves et barn med funksjonshemming som en straff?
Har det barnet mindre verdi?

Og for å gå tilbake til kvinnen i Svergie. Er det verre å tillate abort basert på kjønn enn på fosterets helse?

Jeg mener nei. Begge deler er feil. La oss som samfunn verne om livets ukrenkelige verdi, for alle.

Salme 139, vers 16 (Bibelen):
Du så meg den gang jeg var et foster,
i din bok ble alt skrevet opp;
mine dager ble dannet
før en eneste av dem var kommet.

søndag, februar 15, 2009

Vinterbryllup i Kragerø

Det var ingen hvem som helst som giftet seg i Kragerø kirke i går.

Om du har mistet troen på at verden kan bli et bedre sted, vel, se litt på utviklingen Øystein Eklund har vært gjennom de siste åtte årene.
Vi møttes første gang på Drottningborg høsten 2000. Gjennom de neste seks år skulle jeg få gleden av å følge denne hengslete karen på nært hold.

Den episoden som gjennom mine 24 år har gitt meg mest selvinnsikt, stod Øystein for. Han kom traskende til skolen altfor seint (as usual), og jeg tok i mot ham i gangen og lo av hvor stusselig han så ut. For det gjorde han virkelig. Særdeles trøtt, og særdeles ustelt. Han svarte med å si at "jeg ser hvert fall ikke verre ut enn deg". Jeg lo, og ba han stille seg ved siden av meg foran et speil.
Det var da jeg for alvor skjønte realitetene, jeg ser absolutt ikke bra ut om morraen.

Et høyst usikkert estimat sier at vi spilte ca 600 bordtenniskamper i løpet av 3 år på Borgen. Jeg vant 12. Heldigvis ble tallene litt bedre på Fjellhaug. Der ble jeg såpass god, at Øystein i vill frustrasjon skrek ord som "feite", "balle", "piss", "bæsj", "rompe" så høyt at kontorfolkene tvang gjennom at bordtennisbordet måtte flyttes til et annet bygg. Hvis ikke hadde de sagt opp hele gjengen.

Det var en særdeles flott vielse i Kragerø kirke. Men det var et par skuffelser. For det første: hvor var Jimi Hendrix t-skjorta? Den som ikke var vaska på to uker? Og hvor var det svarte, lange håret? Det som ikke var vaska på et par uker og noen fotballøkter i gymsalen. Og hvor var Totos "I can't stop loving you"? Med Eklund med to hender med akkordene, og Aas med en finger på melodien.

så ta et godt bilde på brudgommen under, og se hva som har skjedd. Forandringen er like stor som forbedringene Øystein gikk gjennom i matte på videregående. Han fikk, med hjelp av en veldig snill lærer, karakteren 2 i 1MZ (lett matte). I tredjeklasse gikk han ut med 6 i 3MX (vanskelig matte).

En flott ung mann, med et fantastisk humør, en strålende humor, et stort hjerte, og nå også ei fantastisk kone. Dere er store forbilder. Dere har et fantastisk perspektiv på livet. Dere kommer til å danne en fantastisk heim.

Disse ordene skulle jeg gjerne sagt i en tale i bryllupsfesten deres, men de valgte å droppe festen, og gi alle pengene til et barnehjem i Asia. Det sier mye.

Du er en helt Øystein. A real hero!
Marianne: Du var beautiful!

torsdag, februar 05, 2009

En litt morsom reklame...



(Hvis du ikke skjønte den, er du sannsynligvis ikke fotballinteressert...)