onsdag, august 08, 2007

Tilgjengelighet

Jeg husker godt første den mobiltelefonen min. En sølvgrå Panasonic på Hydro Texaco til 749,- med NetCom kontant. Det var stor stas. Må ha vært i 9. eller 10. klasse.
Jeg husker når vi fikk internett hjemme. Det tok noen år før de eldste i huset så behovet. Dvs, de ser det kanskje ikke helt enda. Men vi fikk det iallfall, og det var stor stas.

Hvordan klarte vi oss egentlig før? Før mobilen og nettet og mailen og Facebooken og MSNen... Hvordan klarte vi egentlig å holde kommunikasjonen i gang? Hvordan fikk vi egentlig tak i hverandre? Var vi alltid hjemme og stand by ved telefonen i gangen?

Grunnen til dette innlegget er at jeg begynner egentlig å bli temmelig lei av å være tilgjengelig. Alltid tilgjengelig. Da jeg på vei til ferien i Svergie og så at det var en jobbrelatert samtale på vei inn på mobilen lot jeg den bare ringe til vedkommende la på, og så skrudde jeg av telefonen. Tok den på om kveldene for å sende ei mld til mamma om at jeg fortsatt var i live (greit at hun og får sove om nettene....) og så skrudde jeg den av igjen.

Tilgjengeligheten skulle gjøre oss friere. Men har den egentlig gjort det? Flere og flere blir sykemeldt pga stressrelaterte problemer. Flere hundre tusen nordmenn går på lykkepiller. Det hevdes at folk med en stresset hverdag er lettere utsatt for psykiske problemer. Når har man egentlig fri? Man har jo mobilen med seg hele døgnet, og den ringer enten man er på kontoret, spiser middag med familien eller ligger på sofaen og slapper av. Folk forventer at du tar den når de ringer, og iallfall at du ringer opp igjen senere om du ikke får tatt den. Dataen er ofte snill og gir lyd fra seg når man har fått mail. Mailen er der hele døgnet, den blir ikke igjen på kontoret når man føler seg ferdig med jobben. Nå kan man surfe med dataen bare man har dekning på mobilen.... Før var det bare mobilen som fulgte etter enn, nå gjør mailen det og....

Er det flere enn meg som sliter med å få svart på meldinger? Det er ikke det at jeg får så veldig mange meldinger, ikke i det hele tatt, men ofte passer det så dårlig å svare på dem der og da. Og så glemmer man at man i det hele tatt har fått ei melding. Og så får man kanskje melding neste dag om hvorfor man ikke svarer på meldinger.... Og MSN... En lang stund var det sånn at bare pcen min fikk dekning for internett kobla MSNen seg på. Kunne jo forsåvidt være greit av og til, men det er jo og mange ganger man ikke føler behov for en chat. Fordiom jeg skal inn og sjekke nyheter om Liverpool så betyr jo det på ingen som helst måte at jeg er interessert i å snakke med hvem som helst som tilfeldigvis er pålogget på MSNen samtidig som meg. Og der er det jo og sånn at man oppleves som uhøflig om man ikke svarer på henvendelsene...

Vi har fått tilgjengeligheten, men hva har den gjort med oss? Er vi blitt friere, eller er vi blitt bundet av tilgjengeligeten. Bundet til jobben, bundet til det å alltid være "på", bundet til å alltid kunne kontaktes.

Det er under ti år siden jeg fikk min første mobil og internett kom til Kvarstein. Hvordan ser ting ut om ti år? Hvordan er tilgjengeligheten da? Jeg vet ikke, men det blir spennende å se!

fredag, august 03, 2007

Sommerens kanskje største skuffelse

Jeg håpet virkelig på Alexandre Vinokourov i årets Tour de France. Virkelig! Blei så skuffa når han ramla, blei så skuffa når han gjorde dårlige etapper, og håpte virkelig at han skulle klare å vinne sammenlagt.

Og så viser det seg at mannen er en jukser. Vino doper seg. Feite for en dust!!
Jeg unnet han gul trøye og champis i Paris. Nå håper jeg han aldri mer stiller på startstreken i Touren.

torsdag, august 02, 2007

I'm back

Har sommeren din vært bra? Typisk spørsmål å få i disse dager. Og som den sørlending jeg er, så sier jeg jo selvsagt " ja den har vært kjempebra" og setter opp et solid smil.

Men hva er egentlig en god sommer? Hvis det innebærer typiske sommeraktiviteter og sommerstemning så har min definitivt ikke vært det. Iallefall ikke blant de beste. Det har jo ikke vært noe særlig vær til å ut i båt, heller ikke volleyball eller bading på kveldene. Det er jo ganske dumt i grunnen, for det hører jo egentlig sommeren med.

Jeg er muligens noe ung til å begynne å tenke tilbake på hvordan ting var før, men jeg mener bestemt at jeg aldri har bada så lite noen sommer før som det jeg har gjort i år. Må i tilfelle ha vært på 80-tallet ei gang, for det husker jeg ikke så mye ifra.

Er det noe som har gjort sommeren min bra da? Absolutt. Jeg har mange gode venner og en strålende familie, som det er godt å tilbringe tid med uansett om sola velger å gjømme seg bak ei mørk sky. Jeg har vært i Svergie med gode gamle John Andreas, min særdeles gode venn som jeg ble kjent med på Drottningborg. Blant mange høydepunkt på den turen må jeg trekke frem da jeg slo ham 5-2 (eller var det 3) sammenlagt i den meget prestisjefyllte vannsklikonkurransen vår. Digg!

Ellers kan man jo spør seg hva som er viktig her i livet. Jeg har vært på Sommertreff og UL, og de arrangementene har virkelig vært med å sette positive utropstegn bak denne sommeren. Tenk å få lov til å være tilskuer når Gud viser på så konkrete måter at Han fortsatt lever og at han utfordrer norsk ungdom i 2007. Og det er fantastisk å se at så mange svarer ja når han spør! "Gud æ søren mæ god" var statusen min på Facebook noen dager, og det stemmer rett og slett meget bra!

Og så er det spennende å kjenne på at det ikke bare er alle de andre Gud vil i kontakt med. Han utfordrer meg på flere områder i mitt liv. Av og til er det digg, av og til er det temmelig vondt. Men jeg er utrolig glad for at han gjør det. I en MSN drøs med ei venninne skrev jeg noe sånt som at det skulle vært litt mer "power og spirit liksom" i kristenlivet. Og det står jeg veldig inne for. Tenk om Jesus virkelig kunne ta tak i oss og riste oss litt, og vise hva det er han vil med oss og våre liv. At hverdagene hadde blitt noe annerledes er sikkert, og at livet generellt sett hadde blitt en del mer spennende er jeg også ganske sikker på. Han er neimen ikke så dum han der oppe...

Så når alt kommer til alt... Sommeren har vært bra den. Uten tvil.
Og heldigvis er den ikke helt over enda... Fortsatt 1,5 uke med ferie igjen :-)