onsdag, november 28, 2007

zzzliiiitennn!!


Jeg har nok ikke løpt like langt eller fort som fyren på bildet. Men vi ser ut til å ha litt den samme følelsen.

Han gleder seg nok til et varmt bad og litt masasje. Jeg gleder meg til jul og juleferie. Vet ikke om det blir så mye masasje på meg, muligens ikke de varme bada heller, men slappe av i heimens fredfylte juleatmosfære, det skal jeg gjøre til gangs.

mandag, november 26, 2007

Retten til liv

Dagsavisen setter i dag søkelyset på abort av jenter i store deler av India. Stadig flere steder tilbys billige ultralydundersøkelser for å finne ut av fosterets kjønn. Grunnen til dette er at for mange familier er det en tung økonomisk byrde å få ei jente pga den store medgiften som tradisjonen sier at brudens familie må betale ved brylluper. «Betal 12 dollar nå, spar 2.000 dollar senere», er budskapet på mange av reklameplakatene. Og desverre er det mange som lar seg lokke. I enkelte landsbyer i provinsene Haryana og Punjab blir det nå født bare 453 jenter per 1.000 gutter.

Vi reagerer vel alle sammen på en slik virkelighet. Også Dagsavisen er grunnleggende kritisk, det samme vil jeg tro hele den politiske venstresiden i Norge er. Men hva er egentlig forskjellen på den praksissen vi ser i India og den praksissen vi har i Norge i dag. Den samme venstresiden er pådrivere for en praksiss som avslører de "svakhetene" som vi i Norge ikke har bruk for. De faktiske tallene sier at nesten alle foster med Downs Syndrom blir abortert bort. Det samme gjelder med flere former for funksjonshemming.

De som reagerer på praksissen i India, men er forkjempere for praksissen i Norge, har et forklaringsproblem. Hvilke kriterier er det som skal bestemme om et barn i mammas mage skal få lov til å leve eller ikke?

Jenter og gutter har akkurat lik verdi. Funksjonsfriske og funksjonshemmede har akkurat lik verdi. Derfor er praksissen i India og praksissen i Norge like forferdelige.

tirsdag, november 20, 2007

Ein ring


Eg fekk ein SMS
Ei tekstmelding
Bodskapen var sterk
Vakker
Som poesi
Den greip kjenslene mine
Eit bod om glede
Tona var som når ein våryr trost kvitrar for fyrste gong etter at Kong Vinter har sloppe taket og latt solstålane varme hans mjuke fjør.
Likesom duggen gjev liv til Haslehagens grønne gras gav den glede og nytt mot i vandringa gjennom denne endelause ørkenen som kalles livet.

"Då har eg fått ringen på plass"
Til lukke Kåre
Til lukke Marianne

fredag, november 16, 2007

Tid for leir

De neste tre helgene kommer til å by på mye rart. Jeg skal flykte fra hverdagen og reise på leir. Det er noe jeg ser veldig frem til! Jeg kommer til å være sammen med mange flotte og interesante mennesker. Mange supre ledere og rundtom 150 barn og unge som nok er klare for å tøye tålmodighetsgrensene til oss ledere så langt som overhodet mulig.
Man skal være trøtt på søndag ettermiddag etter ei helg på leir!

De to første helgene er det 5.-7.klassinger som gjelder. Denne helga er det 77 deltagere på Evjetun. På papiret ser det ut som kaos... Men det er jo bare gøy!
Siste helga er det 8.kl-1.VGS. De helgene pleier å være kremen av hele året for en stakkars barne- og ungdomssekretær. Allerede nå ser det ut til at vi blir flere på leiren enn vi har vært på ungdomsleir i Agder på mange mange år. Veldig morro og spennende!

Temaet for ungdomsleiren er Amazing Grace. Fantastisk nåde. Uforståelig nåde. Et flott tema syns jeg. Forhåpentligvis får vi sammen se hva det er som er så amazing og spesielt med nåden. Forhåpentligvis blir Jesus fantastisk.
Det er jo litt eget med å ha leir sånn rett før jul. Det er ikke lett for det lille Jesusbarnet å få vår oppmerksomhet i alt det vi nordmenn begir oss ut på i advents- og juletida. Tenk om vi kunne få opp øynene for hva som faktisk skjer i Betlehem.
Det er jo ikke hvem som helst som kommer på besøk. Det er han som var der når himmelen og jorda ble skapt. Han som i begynnelsen var hos Gud og som sjøl er Gud. Det var han som bestemte seg for å komme ned til jorda. Som Maria Arredondo synger: "Himmel på jord, en nåde så stor, vi er ikke alene her vi bor".


Open the eyes of my heart Lord, I want to see you!


Illustrasjonsfoto: Mye rart kan skje på leir. Kidza dro i gang underholdning, og jeg fikk rollen som prest i et bryllup. Bruden vraka først brudgommen. Så fikk hun tilbud fra brudgommens forlover som gjerne ville gifte seg med henne. Hun takka imidlertid nei også til ham. For innerst inne ville hun nemlig ha presten!

søndag, november 11, 2007

Konsert

Va på konsert i kveld med dænna herlige gjengen fra Vennesla. Guttane hadde konsert på Evjetun og leverte varanne så det holdt! Årntli kristencountry på engelsk og venndølsk med 3-400 livlige publikummere. Genialt!



Terningkast:

fredag, november 02, 2007

Hvor skjer det i helga?

In Oslo. Forhåpentligvis treffer man mye kjentsfolk, og forhåpentligvis blir det borteseier på Ullevål lørdag kveld!

Løytnant Øystein "Hekka" Eklund


Fra søndag til mandag hadde jeg æren av å ha denne mannen som gjest. Alle som kjenner Øystein vet at et slikt besøk er en ære. Ja man blir litt smånervøs av å ha en slik person i huset. Hva om han ikke trives? Syns han leiligheten vår er teit? Liker han egentlig maten han får her? Det er ikke få tanker som sviver gjennom hodet på verten når løytnanten sjøl stikker innom.

Men fra alvor til spøk. Barne- og ungdomssekretærkollega Eklund er en meget god mann. Passelig seriøs og useriøs. Derfor funker det å prate sjit med han, og det går veldig godt an å diskutere livets store spørsmål (han motbeviser faktisk tesen om at en god drøs må inneholde tre faste elementer: fotball, jenter og Jesus. Han har nemlig ikke peiling på fotball, utenom når han er på banen sjøl). Derfor er et døgn med Hekka verdt sine timer i gull.
Mamma påstod en dag at jeg og Eklund så nokså like ut. Vet ikke om dette var noe hun har tenkt nøye gjennom, for det var noe hun sa rett etter at hun hadde sett bilde av han i Fjellhaugbladet. Verken jeg eller Øystein skjønner helt hva hun mener, og en naturlig forklaring er vel at jeg hadde en noe dårlig dag den dagen.

Eklund er en liten Hendrix på gitar, og begynner nå også å brilijere på tangentene. Impressive. Ingen har en mer slepen teknikk på fotballbanen enn LEklund, og hadde han bare hatt litt skills uten ball ville han blitt en svært god spiller. Et sosialt geni, og en veldig positiv representant for oss dasser.
Som dere skjønner, et meget hyggelig besøk av en meget hyggelig mann!