Fra søndag til mandag hadde jeg æren av å ha denne mannen som gjest. Alle som kjenner Øystein vet at et slikt besøk er en ære. Ja man blir litt smånervøs av å ha en slik person i huset. Hva om han ikke trives? Syns han leiligheten vår er teit? Liker han egentlig maten han får her? Det er ikke få tanker som sviver gjennom hodet på verten når løytnanten sjøl stikker innom.
Men fra alvor til spøk. Barne- og ungdomssekretærkollega Eklund er en meget god mann. Passelig seriøs og useriøs. Derfor funker det å prate sjit med han, og det går veldig godt an å diskutere livets store spørsmål (han motbeviser faktisk tesen om at en god drøs må inneholde tre faste elementer: fotball, jenter og Jesus. Han har nemlig ikke peiling på fotball, utenom når han er på banen sjøl). Derfor er et døgn med Hekka verdt sine timer i gull.
Mamma påstod en dag at jeg og Eklund så nokså like ut. Vet ikke om dette var noe hun har tenkt nøye gjennom, for det var noe hun sa rett etter at hun hadde sett bilde av han i Fjellhaugbladet. Verken jeg eller Øystein skjønner helt hva hun mener, og en naturlig forklaring er vel at jeg hadde en noe dårlig dag den dagen.
Eklund er en liten Hendrix på gitar, og begynner nå også å brilijere på tangentene. Impressive. Ingen har en mer slepen teknikk på fotballbanen enn LEklund, og hadde han bare hatt litt skills uten ball ville han blitt en svært god spiller. Et sosialt geni, og en veldig positiv representant for oss dasser.
Som dere skjønner, et meget hyggelig besøk av en meget hyggelig mann!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar