Det under er mandagens leder i Aftenposten. Den handler om det etterhvert nokså omtalte vedtaket til SV på helgens landsmøte.
NOE OVERRASKENDE valgte SV på landsmøtets siste dag å vise seg frem fra sin mest intolerante side. Vedtaket om å fjerne statlig støtte til skoler som bygger på et alternativt pedagogisk eller religiøst grunnlag, samt vedtaket om å stoppe statsstøtten til religiøse organisasjoner som ikke føyer seg etter likestillingsloven, er begge prinsipielt sett dypt problematiske.
Det er da også et paradoks at et parti som nesten hele sin historie har vært i opposisjon – og som derfor ofte har både forstått og kjempet for minoritetenes rettigheter – nå tar til orde for en politikk som i praksis knebler dagens minoriteter.
FOR TAR VI FRISKOLEVEDTAKET på alvor betyr det dødsstøtet for frie alternative skoler her i landet. Det betyr samtidig at foreldre som av pedagogiske eller livssynsgrunner ønsker et selvstendig tilbud til sine barn, ikke lenger vil få det med mindre de er så rike at de i sin helhet kan betale dette selv.
SV har aldri vært glad i private løsninger. Det er likevel dramatisk når partiet nå vedtar en skolepolitikk som vil føre til avvikling av Steinerskoler, Montessoriskoler og skoler bygget på et kristent, jødisk eller muslimsk grunnlag.
MINST LIKE DRAMATISK er det når SV vil stoppe all statsstøtte til religiøse organisasjoner som ikke følger likestillingsloven. Det betyr at trossamfunn som ikke godtar homofile som tillitsvalgte eller ansatte, mister all offentlig støtte. Sist dette var en aktuell sak, gjaldt det Frelsesarmeens Ungdom og 13 andre organisasjoner. Da ryddet heldigvis den ansvarlige statsråd, Anniken Huitfeldt, opp og sørget for å videreføre statsstøtten.
Det er ikke vanskelig å være enige i at homofile bør ha de samme rettigheter som heterofile har. Men det blir helt feil når SV truer med økonomiske represalier dersom religiøse organisasjoner ikke følger det norske flertallssynet. Det er jo nettopp minoriteter som trenger et vern fra en majoritet. I toleransens navn viser SV frem intoleransens uhyggelige ansikt og insisterer på at flertallslinjen skal veie tyngre enn religiøs samvittighet.
DERSOM SV FÅR GJENNOMSLAG for sin politikk, betyr dette at en del kristne organisasjoner, og samtlige muslimske, mister statsstøtten. Det vil være et overgrep fra den liberale majoritetens side – den som nå har statsmakten som alliert.
Det er trist at SV slik demonstrerer hvor lite honnørord som toleranse og mangfold betyr for partiet når viktige prinsipper skal prøves mot en praktisk virkelighet.
Vil du lese mer, kan disse anbefales:
Kjell Ingolfs blogg om saken (KrFU-lederen)
SV-forslag bryter menneskerettighetene (artikkel fra Vårt Land)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
aas...må lufte noen tanker etter å ha lest innlegget ditt.
a) hvilke trossamfunn er det "som ikke godtar homofile som tillitsvalgte eller ansatte?" slik jeg oppfatter flere av organisasjonene, og slik jeg tenker selv også, er det den ansattes vilje og ønske om å etterleve organisasjonens verdifundament som er det avgjørende.
på den ene siden tror jeg ikke det er kontroversielt å hevde at ansatte skal med ord og gjerning arbeide med arbeidsgiver, og ikke mot. på den andre siden tror jeg det går en grense en plass.
b) er det urimelig at staten stille krav til mottakere av støtte? selv mener jeg få eller ingen krav i verste fall ender opp med likegyldighet. for eksempel ønsker jeg ikke at mine usle skattekroner skal gå til rasistiske organisasjoner. jeg vil ikke sidestille "krav til livsførsel" med rasisme, men jeg har en mistanke om at enkelte/flere vil det. premissene er svært ulike. derfor vil det nesten være rart om ikke utledningene av premissene også skulle kollidere. men det hjelper lite (i lengden) å bare diskutere utledningene.
staten må balansere mellom mangfold og ikke-likegyldighet. dersom sv mener at det er krenkende og umenneskelige å kreve at ansatte skal leve som mann og kvinne eller enslig, er det vel ansvarlig av dem å kjempe mot denne holdningen?
bare noen tanker om hvordan ulike meninger kan forsvares, alt avhengig av utgangspunkt. derfor håper jeg sv revurderer premissene, selv om jeg tviler på at det vil skje.
Magnar, et godt og viktig innspill. For det første må jeg jo understreke at det ikke er min tekst, men redaktøren i Aftenposten. Jeg ville nok ikke formulert meg som henne alle steder, blant annet "trossamfunn som ikke godtar homofile som tillitsvalgte eller ansatte". En unyansert fremstilling, helt enig med din vurdering av den.
Så punkt b. Det går helt klart en grense et sted, og det vanskelige spørsmålet er jo "hvor".
Religionsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet, og både historien og samtiden viser hva som kan skje om den ikke respekteres. At religiøse organisasjoner skal kunne stille krav til at ansatte lever i henhold til religionens lære, er jo, når man tenker etter, den eneste løsningen. Hva er egentlig alternativet?
Foreldreretten er også en grunnleggende menneskerettighet. Det er mor og far som er ansvarlige for oppdragelsen av barna, ikke staten. Derfor blir det veldig rart når SV nå vil begrense denne friheten så dramatisk.
Det er viktig at staten i henhold til religonsfriheten og foreldreretten legger tilrette for religiøse alternativer som har reell ideologisk frihet fra det flertallet måtte mene.
Noe av det siste Jon Lilletun gjorde som minister var å godkjenne en muslimsk privatskole. Et forbilde for dagens politikere.
Legg inn en kommentar