I går var jeg med på noe stilig noe. Marrti Ahtisaari mottok jo Nobels Fredspris, og i den anledning pleier CNN å ha et lengre direktesendt intervju med vinneren i Oslo Rådhus. Så mens hele verdens øyne var rettet mot Oslo, satt jeg på femtende rad og fikk det hele med meg.
Det er noe stort noe med de som bruker livet sitt til noe positivt noe. De gir håp. Håp om at verden kan bli et bedre sted. Håp om forandring, og at mennesker skal slippe å leve under krig, konflikter og nød. Ahtisaaris største innsats la han nok ned i Namibia, der han over en 20-årsperiode jobbet for fred og selvstendighet fra Sør Afrika. Han har også bidratt i konflikten i Kosovo, og i de avsluttende fredssamatalene i Ache-provinsen i Indonesia.
På baksiden av Vårt Land i dag kunne jeg lese en fin tillegsopplysning om fredsprisvinneren. Han har en tydelig kirkelig tilknytning og forankring i Finland, og da han var president i landet pleide han å avslutte nyttårstalen sin på en måte som ingen har gjort før eller etter han.
Hilsenen til folket var, "Gud velsigne Finland!"
En fin bønn fra en statsleder. Jeg ønsker det samme for landet mitt:
"Gud velsigne Norge!"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar