Elling er en fet film.På fredag var vi noen stykker på Grünerløkka og så den på utekino.
Og tror du ikke Elling sjøl dukka opp etter filmen og snakket til og med oss fremmøtte.
Rett og slett en smule stas!
mandag, september 10, 2007
Elling
Elling er en fet film.På fredag var vi noen stykker på Grünerløkka og så den på utekino.
Og tror du ikke Elling sjøl dukka opp etter filmen og snakket til og med oss fremmøtte.
Rett og slett en smule stas!
onsdag, august 08, 2007
Tilgjengelighet
Jeg husker godt første den mobiltelefonen min. En sølvgrå Panasonic på Hydro Texaco til 749,- med NetCom kontant. Det var stor stas. Må ha vært i 9. eller 10. klasse.
Jeg husker når vi fikk internett hjemme. Det tok noen år før de eldste i huset så behovet. Dvs, de ser det kanskje ikke helt enda. Men vi fikk det iallfall, og det var stor stas.
Hvordan klarte vi oss egentlig før? Før mobilen og nettet og mailen og Facebooken og MSNen... Hvordan klarte vi egentlig å holde kommunikasjonen i gang? Hvordan fikk vi egentlig tak i hverandre? Var vi alltid hjemme og stand by ved telefonen i gangen?
Grunnen til dette innlegget er at jeg begynner egentlig å bli temmelig lei av å være tilgjengelig. Alltid tilgjengelig. Da jeg på vei til ferien i Svergie og så at det var en jobbrelatert samtale på vei inn på mobilen lot jeg den bare ringe til vedkommende la på, og så skrudde jeg av telefonen. Tok den på om kveldene for å sende ei mld til mamma om at jeg fortsatt var i live (greit at hun og får sove om nettene....) og så skrudde jeg den av igjen.
Tilgjengeligheten skulle gjøre oss friere. Men har den egentlig gjort det? Flere og flere blir sykemeldt pga stressrelaterte problemer. Flere hundre tusen nordmenn går på lykkepiller. Det hevdes at folk med en stresset hverdag er lettere utsatt for psykiske problemer. Når har man egentlig fri? Man har jo mobilen med seg hele døgnet, og den ringer enten man er på kontoret, spiser middag med familien eller ligger på sofaen og slapper av. Folk forventer at du tar den når de ringer, og iallfall at du ringer opp igjen senere om du ikke får tatt den. Dataen er ofte snill og gir lyd fra seg når man har fått mail. Mailen er der hele døgnet, den blir ikke igjen på kontoret når man føler seg ferdig med jobben. Nå kan man surfe med dataen bare man har dekning på mobilen.... Før var det bare mobilen som fulgte etter enn, nå gjør mailen det og....
Er det flere enn meg som sliter med å få svart på meldinger? Det er ikke det at jeg får så veldig mange meldinger, ikke i det hele tatt, men ofte passer det så dårlig å svare på dem der og da. Og så glemmer man at man i det hele tatt har fått ei melding. Og så får man kanskje melding neste dag om hvorfor man ikke svarer på meldinger.... Og MSN... En lang stund var det sånn at bare pcen min fikk dekning for internett kobla MSNen seg på. Kunne jo forsåvidt være greit av og til, men det er jo og mange ganger man ikke føler behov for en chat. Fordiom jeg skal inn og sjekke nyheter om Liverpool så betyr jo det på ingen som helst måte at jeg er interessert i å snakke med hvem som helst som tilfeldigvis er pålogget på MSNen samtidig som meg. Og der er det jo og sånn at man oppleves som uhøflig om man ikke svarer på henvendelsene...
Vi har fått tilgjengeligheten, men hva har den gjort med oss? Er vi blitt friere, eller er vi blitt bundet av tilgjengeligeten. Bundet til jobben, bundet til det å alltid være "på", bundet til å alltid kunne kontaktes.
Det er under ti år siden jeg fikk min første mobil og internett kom til Kvarstein. Hvordan ser ting ut om ti år? Hvordan er tilgjengeligheten da? Jeg vet ikke, men det blir spennende å se!
Jeg husker når vi fikk internett hjemme. Det tok noen år før de eldste i huset så behovet. Dvs, de ser det kanskje ikke helt enda. Men vi fikk det iallfall, og det var stor stas.
Hvordan klarte vi oss egentlig før? Før mobilen og nettet og mailen og Facebooken og MSNen... Hvordan klarte vi egentlig å holde kommunikasjonen i gang? Hvordan fikk vi egentlig tak i hverandre? Var vi alltid hjemme og stand by ved telefonen i gangen?
Grunnen til dette innlegget er at jeg begynner egentlig å bli temmelig lei av å være tilgjengelig. Alltid tilgjengelig. Da jeg på vei til ferien i Svergie og så at det var en jobbrelatert samtale på vei inn på mobilen lot jeg den bare ringe til vedkommende la på, og så skrudde jeg av telefonen. Tok den på om kveldene for å sende ei mld til mamma om at jeg fortsatt var i live (greit at hun og får sove om nettene....) og så skrudde jeg den av igjen.
Tilgjengeligheten skulle gjøre oss friere. Men har den egentlig gjort det? Flere og flere blir sykemeldt pga stressrelaterte problemer. Flere hundre tusen nordmenn går på lykkepiller. Det hevdes at folk med en stresset hverdag er lettere utsatt for psykiske problemer. Når har man egentlig fri? Man har jo mobilen med seg hele døgnet, og den ringer enten man er på kontoret, spiser middag med familien eller ligger på sofaen og slapper av. Folk forventer at du tar den når de ringer, og iallfall at du ringer opp igjen senere om du ikke får tatt den. Dataen er ofte snill og gir lyd fra seg når man har fått mail. Mailen er der hele døgnet, den blir ikke igjen på kontoret når man føler seg ferdig med jobben. Nå kan man surfe med dataen bare man har dekning på mobilen.... Før var det bare mobilen som fulgte etter enn, nå gjør mailen det og....
Er det flere enn meg som sliter med å få svart på meldinger? Det er ikke det at jeg får så veldig mange meldinger, ikke i det hele tatt, men ofte passer det så dårlig å svare på dem der og da. Og så glemmer man at man i det hele tatt har fått ei melding. Og så får man kanskje melding neste dag om hvorfor man ikke svarer på meldinger.... Og MSN... En lang stund var det sånn at bare pcen min fikk dekning for internett kobla MSNen seg på. Kunne jo forsåvidt være greit av og til, men det er jo og mange ganger man ikke føler behov for en chat. Fordiom jeg skal inn og sjekke nyheter om Liverpool så betyr jo det på ingen som helst måte at jeg er interessert i å snakke med hvem som helst som tilfeldigvis er pålogget på MSNen samtidig som meg. Og der er det jo og sånn at man oppleves som uhøflig om man ikke svarer på henvendelsene...
Vi har fått tilgjengeligheten, men hva har den gjort med oss? Er vi blitt friere, eller er vi blitt bundet av tilgjengeligeten. Bundet til jobben, bundet til det å alltid være "på", bundet til å alltid kunne kontaktes.
Det er under ti år siden jeg fikk min første mobil og internett kom til Kvarstein. Hvordan ser ting ut om ti år? Hvordan er tilgjengeligheten da? Jeg vet ikke, men det blir spennende å se!
fredag, august 03, 2007
Sommerens kanskje største skuffelse
Jeg håpet virkelig på Alexandre Vinokourov i årets Tour de France. Virkelig! Blei så skuffa når han ramla, blei så skuffa når han gjorde dårlige etapper, og håpte virkelig at han skulle klare å vinne sammenlagt.Og så viser det seg at mannen er en jukser. Vino doper seg. Feite for en dust!!
Jeg unnet han gul trøye og champis i Paris. Nå håper jeg han aldri mer stiller på startstreken i Touren.
torsdag, august 02, 2007
I'm back
Har sommeren din vært bra? Typisk spørsmål å få i disse dager. Og som den sørlending jeg er, så sier jeg jo selvsagt " ja den har vært kjempebra" og setter opp et solid smil.
Men hva er egentlig en god sommer? Hvis det innebærer typiske sommeraktiviteter og sommerstemning så har min definitivt ikke vært det. Iallefall ikke blant de beste. Det har jo ikke vært noe særlig vær til å ut i båt, heller ikke volleyball eller bading på kveldene. Det er jo ganske dumt i grunnen, for det hører jo egentlig sommeren med.
Jeg er muligens noe ung til å begynne å tenke tilbake på hvordan ting var før, men jeg mener bestemt at jeg aldri har bada så lite noen sommer før som det jeg har gjort i år. Må i tilfelle ha vært på 80-tallet ei gang, for det husker jeg ikke så mye ifra.
Er det noe som har gjort sommeren min bra da? Absolutt. Jeg har mange gode venner og en strålende familie, som det er godt å tilbringe tid med uansett om sola velger å gjømme seg bak ei mørk sky. Jeg har vært i Svergie med gode gamle John Andreas, min særdeles gode venn som jeg ble kjent med på Drottningborg. Blant mange høydepunkt på den turen må jeg trekke frem da jeg slo ham 5-2 (eller var det 3) sammenlagt i den meget prestisjefyllte vannsklikonkurransen vår. Digg!
Ellers kan man jo spør seg hva som er viktig her i livet. Jeg har vært på Sommertreff og UL, og de arrangementene har virkelig vært med å sette positive utropstegn bak denne sommeren. Tenk å få lov til å være tilskuer når Gud viser på så konkrete måter at Han fortsatt lever og at han utfordrer norsk ungdom i 2007. Og det er fantastisk å se at så mange svarer ja når han spør! "Gud æ søren mæ god" var statusen min på Facebook noen dager, og det stemmer rett og slett meget bra!
Og så er det spennende å kjenne på at det ikke bare er alle de andre Gud vil i kontakt med. Han utfordrer meg på flere områder i mitt liv. Av og til er det digg, av og til er det temmelig vondt. Men jeg er utrolig glad for at han gjør det. I en MSN drøs med ei venninne skrev jeg noe sånt som at det skulle vært litt mer "power og spirit liksom" i kristenlivet. Og det står jeg veldig inne for. Tenk om Jesus virkelig kunne ta tak i oss og riste oss litt, og vise hva det er han vil med oss og våre liv. At hverdagene hadde blitt noe annerledes er sikkert, og at livet generellt sett hadde blitt en del mer spennende er jeg også ganske sikker på. Han er neimen ikke så dum han der oppe...
Så når alt kommer til alt... Sommeren har vært bra den. Uten tvil.
Og heldigvis er den ikke helt over enda... Fortsatt 1,5 uke med ferie igjen :-)
Men hva er egentlig en god sommer? Hvis det innebærer typiske sommeraktiviteter og sommerstemning så har min definitivt ikke vært det. Iallefall ikke blant de beste. Det har jo ikke vært noe særlig vær til å ut i båt, heller ikke volleyball eller bading på kveldene. Det er jo ganske dumt i grunnen, for det hører jo egentlig sommeren med.
Jeg er muligens noe ung til å begynne å tenke tilbake på hvordan ting var før, men jeg mener bestemt at jeg aldri har bada så lite noen sommer før som det jeg har gjort i år. Må i tilfelle ha vært på 80-tallet ei gang, for det husker jeg ikke så mye ifra.
Er det noe som har gjort sommeren min bra da? Absolutt. Jeg har mange gode venner og en strålende familie, som det er godt å tilbringe tid med uansett om sola velger å gjømme seg bak ei mørk sky. Jeg har vært i Svergie med gode gamle John Andreas, min særdeles gode venn som jeg ble kjent med på Drottningborg. Blant mange høydepunkt på den turen må jeg trekke frem da jeg slo ham 5-2 (eller var det 3) sammenlagt i den meget prestisjefyllte vannsklikonkurransen vår. Digg!
Ellers kan man jo spør seg hva som er viktig her i livet. Jeg har vært på Sommertreff og UL, og de arrangementene har virkelig vært med å sette positive utropstegn bak denne sommeren. Tenk å få lov til å være tilskuer når Gud viser på så konkrete måter at Han fortsatt lever og at han utfordrer norsk ungdom i 2007. Og det er fantastisk å se at så mange svarer ja når han spør! "Gud æ søren mæ god" var statusen min på Facebook noen dager, og det stemmer rett og slett meget bra!
Og så er det spennende å kjenne på at det ikke bare er alle de andre Gud vil i kontakt med. Han utfordrer meg på flere områder i mitt liv. Av og til er det digg, av og til er det temmelig vondt. Men jeg er utrolig glad for at han gjør det. I en MSN drøs med ei venninne skrev jeg noe sånt som at det skulle vært litt mer "power og spirit liksom" i kristenlivet. Og det står jeg veldig inne for. Tenk om Jesus virkelig kunne ta tak i oss og riste oss litt, og vise hva det er han vil med oss og våre liv. At hverdagene hadde blitt noe annerledes er sikkert, og at livet generellt sett hadde blitt en del mer spennende er jeg også ganske sikker på. Han er neimen ikke så dum han der oppe...
Så når alt kommer til alt... Sommeren har vært bra den. Uten tvil.
Og heldigvis er den ikke helt over enda... Fortsatt 1,5 uke med ferie igjen :-)
tirsdag, april 24, 2007
Long time, no innlegg
Jeg mener å ha observert en nasjonal blogtørke de siste ukene, og min blog er så definitivt rammet. Jeg kan jo informere om at jeg er i live og har det bra, både fysisk og psykisk. Og som alltid er det vel med min sjel.
Facebook er jo det nye mediumet som er i vinden på cyberspacen, og etter en noe treg start fra min side er jeg nå i gang der.
I helga var jeg på treningsleir i Danmark med Torridal, og i morgen er det tid for seriestart.. Jeg gleder meg veldig!
Jobben tar mye tid men jeg trives veldig godt. Det er virkelig et privilegium å få jobbe med noe så viktig som kristent barne- og ungdomsarbeid!
Håper denne blogens lesere (om det er noen igjen av dem) har det bra og gleder seg over at våren endelig er i luften igjen og at det går mot sommer og litt varmere temperaturer igjen... Lev vel!
Facebook er jo det nye mediumet som er i vinden på cyberspacen, og etter en noe treg start fra min side er jeg nå i gang der.
I helga var jeg på treningsleir i Danmark med Torridal, og i morgen er det tid for seriestart.. Jeg gleder meg veldig!
Jobben tar mye tid men jeg trives veldig godt. Det er virkelig et privilegium å få jobbe med noe så viktig som kristent barne- og ungdomsarbeid!
Håper denne blogens lesere (om det er noen igjen av dem) har det bra og gleder seg over at våren endelig er i luften igjen og at det går mot sommer og litt varmere temperaturer igjen... Lev vel!
tirsdag, april 10, 2007
lørdag, mars 24, 2007
ELENDIG!
Hva skjer med landslaget!!??Tape 2-1 hjemme for B-laget til Bosnia. Rett og slett alt for dårlig!
torsdag, mars 22, 2007
Regjeringens ti bud til nyfødte
1. Du skal gå i barnehage.
2. Du skal ikke be bordbønn
3. Du skal ikke gå på annet en den offentlige skolen
4. Du skal betale din skatt med glede
5. Du skal organisere deg.
6. Du skal kunne bryte ekteskapet uten separasjonstid.
7. Du skal beherske begge målføre. (SPs gjennomslag)
8. Du skal ikke kjøre amerikanske biler.
9. Du skal ikke delta på internasjonale operasjoner som ikke har tydelig forankring i et vedtak i FNs sikkerhetsråd og i sentralsstyrene til de tre rødgrønne partiene.
10. Du skal ikke tro på alt foreldrene dine sier deg. Avlyd kun barnehagepersonell som er medlemmer av fagforeningen.
(Hentet uten tillatelse fra ljosland.nettblogg.no)
2. Du skal ikke be bordbønn
3. Du skal ikke gå på annet en den offentlige skolen
4. Du skal betale din skatt med glede
5. Du skal organisere deg.
6. Du skal kunne bryte ekteskapet uten separasjonstid.
7. Du skal beherske begge målføre. (SPs gjennomslag)
8. Du skal ikke kjøre amerikanske biler.
9. Du skal ikke delta på internasjonale operasjoner som ikke har tydelig forankring i et vedtak i FNs sikkerhetsråd og i sentralsstyrene til de tre rødgrønne partiene.
10. Du skal ikke tro på alt foreldrene dine sier deg. Avlyd kun barnehagepersonell som er medlemmer av fagforeningen.
(Hentet uten tillatelse fra ljosland.nettblogg.no)
torsdag, mars 08, 2007
Til lykke med kvinnedagen!
Jeg vil benytte anledningen til å gratulere alle kvinner med den store dagen. Dere fortjener all den ros og positive omtale dere kan få, og en egen dag er det minste dere kan forlange. Nyt dagen!
Jeg vil også sende en spesiell hilsen til min fremtidige hustru. Det at du er der ute ett sted gir livet en langt dypere mening. Du gjør en grå regnhversdag om til en sval sommerkveld, min ørkenvandring blir som en dans i en vakker blomstereng når jeg tenker på deg. Håper du får en flott dag. Det fortjener du. GID. Klemz Oddi.
Illustrasjonsfoto (Dagen arkiv)
Jeg vil også sende en spesiell hilsen til min fremtidige hustru. Det at du er der ute ett sted gir livet en langt dypere mening. Du gjør en grå regnhversdag om til en sval sommerkveld, min ørkenvandring blir som en dans i en vakker blomstereng når jeg tenker på deg. Håper du får en flott dag. Det fortjener du. GID. Klemz Oddi.
Illustrasjonsfoto (Dagen arkiv)onsdag, mars 07, 2007
Adios Barcelona!
Rafa, MY MAN!!
Steven Gerrard, Gerrard.His passes is fourty yards.
He's better than Frank Lampard.
Steven Gerrard, Gerrard!
tirsdag, mars 06, 2007
Klar for kamp!
We'we won it five times,
We've won it five times.
We're Liverpool,
We've won it five times!
Kanskje blir kampen i kveld årets fotballhøydepunkt. Gleder meg noe helt utrolig!!
mandag, mars 05, 2007
Idealkvinnen
Kom over dette innlegget på Synnøve Helland sin blog. Fantastisk!
Jeg siterer innlegget med tittelen "E det muligt?????":
FINNES SLIKE KVINNER FORTSATT, TRO…
Dette er faktisk et utdrag fra heimkunnskapsbok fra tidlig på 50 tallet.
Få arbeidet unnagjort. Planlegg oppgavene dine nøye, og hold et øye med klokka. Bli ferdig en time før han ventes å komme hjem. Mannen føler ikke at varmen strømmer mot ham når han hørere det bryte ut;”Er du hjemme allerede!”
Ha middagen klar. Planlegg et deilig måltid allerede kvelden før. Da viser du at du bryr deg om ham og hans behov. De fleste menn er sultne når de kommer hjem og en god middag er en del av den nødvendige velkomsten.
Forbered deg selv. Bruk et kvarter til hvile slik at du er opplagt når han kommer hjem. Da blir du også glad for å se ham, istedenfor at du er for sliten til å bry deg. Glem alle bekymringer du måtte ha og vær evig takknemlig for at du har mannen som snart kommer inn døren. Mens du hviler kan du tenke på avtaler og ting du kan gjøre for å gi han en åndelig oppløfting.
Rydd vekk rotet. Ta en siste tur gjennom huset før han kommer hjem, samle sammen skolebøker, leker, papir osv. i en bøtte eller søppelkurv og legg dem på soverommet for senere sortering. Så går du over bordene med en støvklut. Mannen i ditt liv må føle at han har kommet til et sted med ro og orden, og det vil få deg også til å føle deg mer avslappet. Å ha orden i huset er nok en måte for deg å vise ham at du virkelig bryr deg om hans hjemkomst.
Forbered barna. Bruk noen minutter på å vaske barnas hender og fjes (dersom de er små), kam håret deres og skift klærna dersom de er skitne. Barna er hans små skatter, og de bør se slik ut. Minimer all lyd. Legg spesielt merke til dette dersom mannen din må kjøre hjem i rush-trafikken. Når han kommer hjem, eliminer all lyd fra vaskemaskinen (selvsagt om den står på). Oppfordre barna til å være stille når han kommer. La dem bråke litt på forhånd, slik at de får det ut av systemet sitt.
Vær glad for å se ham. Motta ham med et varmt smil og vær lykkelig. Si at det er bra å ha ham hjemme. Dette kan tilføre ytterligere verdi til dagen hans. Han trenger all romantikken han kan få fra deg.
Ikke!!!Ikke motta ham med problemer eller klage. Løs problemene før han kommer hjem, hvis ikke, vent med dem til kvelden kommer. Også, ikke klag dersom han kommer sent hjem til middagen. Regn dette som et lite problem i forhold til hva han kan ha gjennomgått på jobben den dagen. Ikke la barna oversvømme ham med problemer eller krav. Bare la dem hilse kort på faren deres.
Vær hyggelig mot ham. Gi ham godstolen eller foreslå at han hviler seg litt i soverommet. Ha en kjølig eller varm drikke klar for ham. Tilby deg gjerne å massere føttene hans, men ikke insister på dette. Snakk til ham men en myk og avslappende stemme. La ham slappe av.
Hør på ham. Du har kanskje et dusin ting å fortelle ham, men hans hjemkomst er ikke det korrekte tidspunktet. La han snakke først, så hører han bedre på hva du har å fortelle ham senere.
La kvelden være hans. Klag aldri dersom han ikke tar deg med ut på restaurant eller i teateret. Prøv å forstå hans stressende og trykkende verden isteden, hans behov for å være hjemme og kunne slappe av. Er han sur eller irritabel, ikke slå tilbake igjen. Igjen, forstå hans stressende verden.
Jeg siterer innlegget med tittelen "E det muligt?????":
FINNES SLIKE KVINNER FORTSATT, TRO…
Dette er faktisk et utdrag fra heimkunnskapsbok fra tidlig på 50 tallet.
Få arbeidet unnagjort. Planlegg oppgavene dine nøye, og hold et øye med klokka. Bli ferdig en time før han ventes å komme hjem. Mannen føler ikke at varmen strømmer mot ham når han hørere det bryte ut;”Er du hjemme allerede!”
Ha middagen klar. Planlegg et deilig måltid allerede kvelden før. Da viser du at du bryr deg om ham og hans behov. De fleste menn er sultne når de kommer hjem og en god middag er en del av den nødvendige velkomsten.
Forbered deg selv. Bruk et kvarter til hvile slik at du er opplagt når han kommer hjem. Da blir du også glad for å se ham, istedenfor at du er for sliten til å bry deg. Glem alle bekymringer du måtte ha og vær evig takknemlig for at du har mannen som snart kommer inn døren. Mens du hviler kan du tenke på avtaler og ting du kan gjøre for å gi han en åndelig oppløfting.
Rydd vekk rotet. Ta en siste tur gjennom huset før han kommer hjem, samle sammen skolebøker, leker, papir osv. i en bøtte eller søppelkurv og legg dem på soverommet for senere sortering. Så går du over bordene med en støvklut. Mannen i ditt liv må føle at han har kommet til et sted med ro og orden, og det vil få deg også til å føle deg mer avslappet. Å ha orden i huset er nok en måte for deg å vise ham at du virkelig bryr deg om hans hjemkomst.
Forbered barna. Bruk noen minutter på å vaske barnas hender og fjes (dersom de er små), kam håret deres og skift klærna dersom de er skitne. Barna er hans små skatter, og de bør se slik ut. Minimer all lyd. Legg spesielt merke til dette dersom mannen din må kjøre hjem i rush-trafikken. Når han kommer hjem, eliminer all lyd fra vaskemaskinen (selvsagt om den står på). Oppfordre barna til å være stille når han kommer. La dem bråke litt på forhånd, slik at de får det ut av systemet sitt.
Vær glad for å se ham. Motta ham med et varmt smil og vær lykkelig. Si at det er bra å ha ham hjemme. Dette kan tilføre ytterligere verdi til dagen hans. Han trenger all romantikken han kan få fra deg.
Ikke!!!Ikke motta ham med problemer eller klage. Løs problemene før han kommer hjem, hvis ikke, vent med dem til kvelden kommer. Også, ikke klag dersom han kommer sent hjem til middagen. Regn dette som et lite problem i forhold til hva han kan ha gjennomgått på jobben den dagen. Ikke la barna oversvømme ham med problemer eller krav. Bare la dem hilse kort på faren deres.
Vær hyggelig mot ham. Gi ham godstolen eller foreslå at han hviler seg litt i soverommet. Ha en kjølig eller varm drikke klar for ham. Tilby deg gjerne å massere føttene hans, men ikke insister på dette. Snakk til ham men en myk og avslappende stemme. La ham slappe av.
Hør på ham. Du har kanskje et dusin ting å fortelle ham, men hans hjemkomst er ikke det korrekte tidspunktet. La han snakke først, så hører han bedre på hva du har å fortelle ham senere.
La kvelden være hans. Klag aldri dersom han ikke tar deg med ut på restaurant eller i teateret. Prøv å forstå hans stressende og trykkende verden isteden, hans behov for å være hjemme og kunne slappe av. Er han sur eller irritabel, ikke slå tilbake igjen. Igjen, forstå hans stressende verden.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
