Døgnrytme

Det er rart å tenke på. En gang var jeg en bittebittebittebitteliten ting inni magen til mamma. Du måtte nok hatt et godt forstørrelesesglass for å se meg. Men allerede da var det bestemt at jeg skulle bli sånn ca 1,89 m. høy, jeg skulle ha mørkt, litt krøllete hår, jeg skulle være forholdsvis slank +++. Og det som er litt spennende, er at det allerede da var bestemt at jeg skulle slite med døgnrytmen, at jeg skulle like sene kvelder, og HATE tidlige morgener.

Høstmørke begynnner å innta kongeriket, og som alle andre tidligere høster begynner jeg å slite med døgnrytmen. Jeg får rett og slett ikke sove om kvelden, og det fører igjen til at jeg er usannsynlig trøtt om morgenen. Og når jeg da har fleksitid, innen visse rammer, på jobb, så sier det seg selv at slumreknappen på mobilen får kjørt seg litt i morgentimene.

Et spørsmål jeg av og til har stilt meg er, ønsker jeg egentlig å være ett A-menneske??? Hadde livet mitt vært bedre om jeg spratt ut av senga om morgenen, og ikke kunne vente med å komme i gang med dagens gjøremål?? Det hadde jo definitivt hatt sine fordeler, men samtidig, ville livet mitt blitt noe bedre???

Jeg har tenkt litt på dette i det siste, og fikk en del god bakgrunnsstoff etter å ha lest denne meget gode posten på Sjangnæll sin blogg. Visste du for eksempel at 10-15% av menneskeheten er utpregede A-mennesker, mens tilsvarende tall for B-mennesker er 15-25%. Folkens, det er faktisk vi som er i flertall!! Og det er faktisk bare 2% av de rundt 6 milliardene på kloden som er ekstreme A-mennesker, mens 6% regnes som ekstreme B-mennesker.

Men faktum er jo at samfunnet i Norge er så totalt innrettet for A-menneskene. Og jeg spør: "Hvorfor???"

En annen ting jeg lurer litt på, er om jeg går inn i kategorien eksremt B-menneske, eller bare B-menneske?? Når jeg kikker meg selv i speilet, må jeg innrømme at jeg tror jeg heller mot det første. Det kan da umulig være 360 millioner på Tellus som har et trøttere morratryne enn meg?? Uansett så er jeg stolt av min identitet, enten den er ekstrem eller ikke.

Og Ragnhild reiser et fantastisk godt spørsmål som jeg vil ta videre. Hvorfor i all videste verden kaller de sånne som oss for B-mennesker, og de andre for A. Er vi noe dårligere? Er de snillere og flinkere? Duger vi bare som benkeslitere og saftvarmere? Verdsettes ikke den innsatsen vi legger ned i samfunnet? Hadde det vært bedre om vi ikke var her?

På Football Manager er det sånn at de som er på B-laget etter kort tid blir misfornøyde med tilværelsen. Moralen synker, og de ønsker seg til et annet sted. Det fører til at prestasjonsnivået faller, og de får ikke ut sitt potensiale. Svært få gidder å se på kampene de spiller. Det er jo bare B-laget.

Nei her må en holdningsendring til. Jeg vurderer å be Kjell Ingolf, 21-åringen fra Evje med gode kontakter innerst i samfunnets maktelite, ta saken opp med Stortingsgruppen til KrF, og be dem om å samle opposisjonen på Tinget om et felles standpunkt for å få slutt på denne åpenbare diskrimineringen.