Heldigvis

Tenk om det var sånn at jeg måtte Gud med mitt eget liv. Tenk om jeg skulle dømmes ut fra det jeg har gjort. Tenk om jeg måtte prøve å overbevise om at mine gjerninger var gode nok til å fortjene en evighet sammen med ham.

Mulig jeg ville prøvd å overbevise ham med min evne til å sette andre foran meg. Mulig jeg ville minne han om at jeg har en @nlm.no mailadresse. Kanskje ville jeg vist ham en reprise av andaktene jeg har hatt. Kanskje ville jeg prøve å overbevise om at min givertjeneste har vært mye bedre enn hva man kan forvente av en kar på min alder. Jeg ville nok påstått at jeg har vært snill og grei, både mot unge og gamle. Hvis han virkelig ville ha inn noen i den himlen, så burde vel jeg være kvalifisert!!??

Desverre ville nok en rettferdig dommer som Gud er, ikke ha noen problemer med å finne overtredelser av Loven det skal dømmes etter. For hvert bud og regel, ville det vært haugevis med dokumenter som viste at Odd Inge Aas slett ikke levd et liv som er verdig himmelen. Hva med alle de negative tankene om andre mennesker som har flydd gjennom hjertet. Hva med alle de gangene en hvit løgn har blitt servert for å redde eget omdømme. Hva med alle de gangene han tenkte så mye mer på seg selv enn sine medmennesker. Hva med alle... Hva med alle.... Hva med alle....

Heldigvis trenger jeg ikke møte Gud med mitt eget liv. Heldigvis trenger jeg ikke vise til min egen kristendom. Heldigvis.
For hvis jeg måtte det, ville jeg fått syndens lønn, som er døden.

Heldigvis var der en som levde livet som Loven krever. Og så ufattelig det enn er, så var han villig til å ta syndens lønn, som er døden, så Gud kunne gi meg det livet som jeg på ingen måte har fortjent. Det evige liv. Den evigheten som blir så ufattelig god. Den får jeg.

Så utrolig heldig er jeg. Tenk, det ville Jesus gjøre for meg. HELDIGVIS!!