Gleder og skuffelser

Livet byr på opp- og nedturer. Ofte side om side. Dagen i dag et typisk eksempel på det.

Begynner med det negative. Jeg hadde bursdag, og absolutt ingen huska det. INGEN!!
Det er jo klart at man kan bli lei seg av ganske mye mindre. Ikke ett brev, ikke en telefon, ikke engang en skarve SMS.
Hvor er vennene? Hvor er familien? Hvor er arbeidsgiveren?
Det er tross alt ikke hver dag man blir 22 og ett halvt år, og litt oppmerksomhet burde man kunne forlange.

Så det positive.
Øystein Eklund har vært på besøk! Ja, det er sannelig ikke hver dag man er så heldig lenger at man får se denne fasinerende karen. I seks år har Eklunds nærvær vært hverdagskost, og det er først når man da er adskilt over en lengre periode at man merker at det er noe som er borte.
På søndag fikk jeg melding om at det sannsynligvis ikke ble noe besøk, men i dag morges klokka åtte ringte han, og spurte om det var greit at han kom med toget halv fire. Selvsagt var det det!

Det har blitt en super ettermiddag og kveld med den gode drøsen. Latteren sitter løst, og det har blitt noen herlige tilbakeblikk på det som ligger bak. Gunnar har også vært her, og det har rett og slett vært en konge kveld. Et lite minus er at han skal ta toget som går halv seks i morgen tidlig (nei, jeg tuller faktisk ikke. Øystein Eklund skal ta ett tog som går halv seks). Det betyr at jeg må stå opp om tre og en halv time for å kjøre han til stasjonen... Om det er verdt det? Uten tvil, ja!